PerS

Det finnes jo grenser for hvor mange ganger man kan klargjøre søkeutstyret for våren også. Eller kanskje ikke? Men det er i hvert fall ikke like morsomt den ente gangen man gjør det. Mens snøen daler ned for minst like ente gang.

Forrige uke var det nok, en grense var nådd, noe metallsøkerrelatert måtte gjøres. Men hva skulle jeg finne på. Da dukket det opp en ide.

Har nemlig motatt en god del henvendelser fra dere kjære lesere der ute, med spørsmål om metallsøkere og bruken av disse. Og jeg har prøvd å svare så godt jeg har kunnet. Noe har jeg vel klart å svare riktig på, men det blir jo alltid mine meninger og erfaringer som legges til grunn. Og når mange av spørsmålene dreier seg om hvilken metallsøker som er best, hadde det jo vært fint å høre andres erfaringer også.

Så  ideen som dukket opp, var som følger. Hva med å lage en liten guide om metallsøkere og metallsøking?  En liten guide som besvarer noen av de vanligste spørsmålene. Et sted hvor andre metallsøkere også kunne dele sine erfaringer om forskjellige metallsøkere og metallsøkerutstyr.

Men hvordan skulle jeg gjøre det? Måtte jo bli noe webbasert. Da var det jo mulighet for å lære seg litt mer hjemmesidelaging også. Ikke noe omfattende greier. Bare litt sånn generelt på en enkel side. Satte meg til, og dro igang.

Det ble nok mer omfattende enn beregnet. Det blir gjerne det. Det ene tok det andre. Skulle man skrive om det, så må man også ha med det. Fikk til mye etter lære av feil metoden, men til slutt ble det såpass omfattende at jeg viklet meg helt inn i diverse koding.

Godt å kjenne websnekker Tonny da. Og Tonn sier aldri nei. Tok frem webhammeren sin gjorde han, og gjøv løs på de stedene jeg hadde spikra litt utafor. Tid til å lære meg, sånn til neste gang, hadde han også. Flott fyr han Websnekker Tonny gett.

Og så er det klart til lansering. Noen sene kvelder og mange flere hodepiner senere er det endelig klart til lansering.

 Ikke vet jeg om det er noe interesse for en sånn side, men uansett har jeg fått litt mer av vinteren til å gå, og ikke minst har jeg lært masse.

Helt ferdig er det dog ikke, trenger fortsatt en del bilder og skrift, men det verste er gjort.

Og derfor erklærer jeg den nye siden som åpnet, og håper at du gidder å ta en titt på den. Kom gjerne tilbake hit å legg igjen en kommentar om hva du synes.

Litt barnesykdommer er det jo alltid, så hvis du finner feil (skrivefeil, linker som ikke virker osv), ville jeg satt pris på en mail om det.

Og den nye siden finner du på www.metallsokeromtaler.com.

Metallsøkerposten har jo blitt et lite hjertebarn for meg. Sakte men sikkert har den utviklet seg fra et lite prosjekt som jeg hadde lyst til å skrible litt i, og frem til det du leser akkurat nå. Mange timer og mye hodebry har det blitt, men sant og si begynner jeg nå å bli litt fornøyd med resultatet.

Og jeg drister meg også til å tro at mange av dere lesere der ute også liker noe av det dere leser er. Besøksstatistikken har i den senere tid skutt i været. Og det gjør det verd å holde på for meg. Gjør det verd å satse enda litt mer.

Og det har jeg gjort. tok kontakt med webgeniet Tonny  fra QT Systems igjen for en liten stund siden med en lang liste, dette -skulle- jeg -gjerne -ha -forbedret -på- Metallsøkerposten -men -har- ikke -kompetanse -til- å- gjøre- det -selv. Har du mulighet til å hjelpe meg?  Om han hadde?  Tonny svarte, jo da, det går nok bra, og tok frem webhammeren sin. Tonny skuffet ikke sist gang, og heller ikke denne. I dag leverte han en ny forbedret utgave av denne bloggen.

Som består av følgende forbedringer. Den største er flytting av bloggen til en ny og raskere server. Forhåpentligvis vil det hjelpe dere lesere å rekke toget de morgenene du bare må lese Metallsøkerposten før du må på jobben. Ellers har det kommet opp en lenkeside som skal fylles opp med nyttige pekere til ressurssider innen metallsøking. Ny gjestebok er også på plass, og gjett om jeg blir glad hvis noen gidder å signere den? Og sist men ikke minst.  En masse forbedringer på den tekniske siden som ikke synes for dere, men gjør livet for meg som bloggeier, veldig mye enklere.

Så, stor takk til deg Tonny. Du gjorde det igjen. Har ikke noe bilde av deg å putte inn i denne artikkelen (bruker et annet i steden), men lover å ta en kranseskål for deg også.

 Og for dere andre som har tanker om egen webside. Hør med Tonny hvis dere trenger profesjonell hjelp.

Og snart kommer den første podcasten

Bare et bilde

Dere husker kanskje at for i underkant av to måneder siden utlyste en skrivekonkurranse her på bloggen. Fristen var før 1. august, og det er jo i dag (du verden som tiden flyr) Og mye respons har det ikke vært. Den har faktisk helt glimret med sitt fravær. 

Som før skrevet så vet jeg jo at det lassevis med gode metallsøkerhistorier der ute. Jeg vet også at filmen jeg fristet med i premie er det mange som kunne tenkt seg. Og jeg antar at mine historier ikke er så interessante at dere ikke kunne tenke dere historier fra andre metalldetektorister også. 

Svaret på mitt mattestykke bli derfor at jeg skylder på sommeren. Alt for vanskelig å legge bort søkeren for og sette seg ned ved et tastatur, når strendene flyter over av småmynt og annet smykkerask. 

Men jeg skrev vel også at tips og annet som førte til en artikkel også kunne føre til premie. Og Martin fra vestlandet tok den og sendte bilde og spørsmål rundt medaljen/amuletten med årstallet 1924 og bilde av et slags kirkebygg. Artikkel ble det av det. Og i konkurranse med ingen andre, vant Martin filmen. Gratulerer. Så Martin, da er det bare å sende meg fullt navn og adresse, så er du eier av en fantastisk metallsøkerfilm, så fort som postmannen klarer å frakte den over fjellet. 

Men vet dere hva? I ett av mange forsøk på å rydde opp litt i Metallsøkerpostens lokaler dukket det faktisk opp et eksemplar til av filmen, Har derfor bestemt følgende (fint å være konge på egen blogg gitt). For å sjekke at teorien min om at det var sommeren som hadde skylden for dårlig deltagelse, setter jeg herved i gang skrivekonkurransen på nytt. Og denne gangen setter jeg fristen til før første november. Reglene er de samme. Beste artikkel vinner. Og jeg avgjør hvilken som er det 

Og det burde jo være en ypperlig anledning for de som vil sikre seg et gratis eksemplar av The Shallow Water Hunting filmen.  Jordene er veldig snart klare for gode historier om flotte funn. 

Så grip nå eders tastaturer fatt. 

Grip nå eders tastaturer fatt

Jobber litt med forandringer på Metallsøkerposten om dagen, og ting tar tid. Spesielt når man ikke er veldig datakyndig. Og jeg må nok bare innrømme at det er nok i den klassen jeg stiller. Klassen for oss som ikke er så datakyndige altså.

Men forandringer skal det bli. En del som synes, og en del som ikke gjør det. Sånn med en gang i hvert fall.

En av de som synes, kom på plass i dag. I dag kom endelig Metallsøkerposten seg på twitter. Dere finner en sånn boks nede på venstre side. Har nemlig hørt mye om twitter og enda mere om at jeg måtte få meg en konto der.

Så da måtte jeg vel det da. Ikke fordi jeg forstår så veldig mye av det, men forhåpentligvis vil det rette seg, bare jeg får feilet nok. Og det med feiling har jeg jo en del erfaring med, så det går nok bra.

Så for dere som vil følge Metallsøkerposten på twitter. Nå har dere muligheten. Og twittersiden finner dere her

Crisp gjorde det en hver  metalldetektorist skal gjøre når han finner noe slikt. Nemlig melde fra til arkelogiske myndigheter og overlate resten til dem.  Skatten veide over 160 kilo . Du kan lese hele den spennende historien i dagens utagve av The Sun.

Metallsøkerposten vil også med dette  passe på å gratulere den heldige finner både med funnet, og ikke minst måten han reagerte på.

På den måten vi uendelig mange mennesker ha glede av dette funnet

Og til høsten er det visst planlagt  et TV program om funnet.

Noen bitte små turer har det dog blitt. Lite funn og ikke stort å skrive hjem om. Eller retter sagt, ikke stort å skrive om hjemmefra. 

Men litt får man jo gjort fra hjemmets favorittsofa også. 

For en stund siden fikk jeg en forespørsel fra et nytt amerikansk metallsøkermagasin. Kunne jeg tenke meg å skrive en artikkel for dem. Trengte ikke være så lang, men måtte være på engelsk. 

At den ikke trengte å være så lang behersket jeg lett. Det at den måtte være på english bekymret meg mer. Men, det gikk jo an å prøve. Skred til verket. Eller tastaturet om du vil. Strevde meg gjennom et forsøk. 

Og godkjent ble det. Ikke bare ble det godkjent, men de har faktisk bedt om flere artikler. Så da har man vel blitt en slik internasjonal skribent nå da. Tøft. Har du lyst til å lese artikkelen finner du den her på Relic Hunter Magazine. Bla til side 20 

Og så går det litt tid med til videoproduksjon da. Tidskrevende greier det. Litt filming her, litt redigering der. Mye å sette seg inn i. Gary er en god læremester. Jeg er nok ikke en like god elev. Godt at Gary er en tålmodig sjel. Vet ikke om det er på grunn av meg at han nå pluteselig dro på ferie. For i så tilfelle er det en veldig fortjent ferie. Og mens han er borte skal jeg sette meg inn i litt mikrofonteknikk. Litt hjemmelekser liksom 

Lekser er viktig, så jeg satte meg til med lydutstyret her forrige dagen. Hva skulle jeg si inn i den  skremmende mikrofonen mon tro? 

 Måtte jo ha et manus. Noe om metallsøking burde det være. Rota gjennom noe gamle poster her, uten å finne noe som passet. Sjekket gjennom Metallsøkerpostens mailbox og fant en liten veiledning på en søker som jeg har sendt til noen lesere, som har stilt meg spørsmål om bruk av denne søkeren 

Så satt jeg der og leste teksten for åpen mikrofon. Rart å høre sin egen stemme sånn. Gikk på tryne. Prøvde igjen. Kom plutselig til å tenke på at bruksanvisninger man kunne laste ned på denne måten, altså en podcast, var en ganske genial ide. Under forutsetning av at temaet var av interesse for noen, og at man fikk til dette med stemmebruk. Bestemte meg for å gjøre et forsøk på å lage det. Så nå hadde plutselig mikrofontrening blitt til en podcastproduksjon 

Ble ikke helt fornøyd. Legge på litt musikk kanskje. Det hjalp litt. Hvorfor ikke like gjerne legge på noen bilder også? Som tenkt, så gjort. Ble litt mer stemning liksom. Og da kunne man jo trene litt redigering i samme slengen. 

Vips, så hadde podcasten blitt en videosak. Resultatet finner dere ut til høyere under nyeste video fra metallsøkerposten. Ta gjerne en titt og fortell meg hva dere synes. Vet det er mye småplukk som kan gjøres bedre, men det får komme etter hvert. 

Podcasten ble, som skrevet, en videosak denne gangen. Har allikevel ikke helt gitt opp ideen med podcaster. Så i steden for å bare lese Metallsøkerposten så har man også mulighet till å laste den ned i MP3 format og høre på den når det passer.  

Kanskje litt tips og triks, intervjuer med spennende personer med masse kunnnskap, anmeldelser av metallsøkere osv. Er dette en god ide?  

 I så fall må jeg bare lære meg hvordan jeg skal gjøre det. 

Noen som kan noe om podcasting der ute? Dette er Metallsøkerposten som sender og lytter. 

Gary prover å lære Per redigering

 Men først litt forhistorie.

Gjennom ganske lang tid har jeg nå prøvd å holde denne bloggen gående. Ganske mange artikler har det blitt. Noen ganger har de kommet tett, andre ganger har det vært litt tørke på historiene.  Noen ganger har jeg vært fornøyd med historiene mine, andre ganger ikke like imponert.

Har tenkt litt i det siste. Ikke så ofte det skjer, men i det siste har det faktisk skjedd flere ganger. At jeg har tenkt litt altså. Hvorfor driver jeg med denne bloggen egentlig?

Vel, jeg er glad i å skrive og jeg elsker å drive med det jeg skriver om. Og det er jo et par gode grunner. Flere sterke vennskap og gode kontakter har blitt bygget, med mange spennende opplevelser som resultat av de. Hyggelige tilbakemeldinger og stadig flere faste lesere kjennes også godt. Ingen grunn til å gi seg da.

Til tross for dette, har jeg nå lyst til å ta det hele ett skritt videre. Etter å ha kjedet dere til døde med mine historier over en lang periode, har jeg nå lyst til å høre deres metallsøkerhistorier. Og jeg er vel ikke alene om det. Skulle nemlig ikke forundre meg om alle de andre leserne av Metallsøkerposten hadde satt pris på å lese din beste metallsøkerhistorie. Jeg vet de finnes, jeg har hørt mange av dem, og det hadde vært et hyggelig avbrekk fra bare mine historier. Kan jo i sannhetens navn bli litt ensformige de i lengden. Ikke for at jeg kommer til å trappe ned på skrivinga av den grunn, men rett og slett for å få litt mer variasjon og ikke minst mer kontinuitet (heter det det?).

 Så har du en liten skribent i magen og en god historie, sett bort metallsøkeren din et lite øyeblikk, og grip tastaturet fatt. Historien sender du til

post@metallsokerposten.no 

Om du tjener noe penger på det? Neida, ikke ett øre. Men blir historien din publisert (og terskelen er ikke så høy) så vanker det både heder og ære. For ikke å snakke om hvor mye du gleder andre søkerinteresserte lesere. Og det er en god følelse nemlig.

En liten premie til beste historie må det jo bli i tillegg til all heder, ære og god følelse. Og denne gangen kommer premien fra min gavmilde venn og kollega Gary Brun. Innhaver av mange store internasjonale metallsøkersider, som for eksempel MLOTV. En egen web videokanal for metallsøking.

Så denne gangen blir premien for beste historie , et eksemplar av filmen, The Shallow Water Hunting explained. En flott og lærerik film om metallsøking i vann, med spennende opptak fra England og Norge. Mer om filmen kan du lese her. Noen smakebiter er det også mulig å se.

Fordelen jeg har ved å eie en blogg er jo at jeg bestemmer, så derfor bestemmer jeg herved at jeg er jury og dommer, og at denne konkurransen varer frem til 1.august 2010.

Og du, skulle du ikke ha en skribent i magen, men allikevel ha en historie som du tror kunne ha interesse for andre, ta kontakt, så skal vi se hva vi får til.

Så herved erklærer jeg første skrivekonkurranse i Metallsøkerpostens historie som åpnet.

Ser du det? Den nye adressen? Og det er det mye av denne uka har dreid seg om for min del. Tiden var kommet for å prøve å utvikle Metallsøkerposten ytterligere. Og dermed hev jeg meg på med friskt mot. For å flytte til nytt domene.

Blir mye søvnløshet av slikt. Sto fort fast, når det kom til flytting av databaser og andre fremmedspråklige og uforstårlige utfordringer.  Mange timer ble brukt på forskjellige webforum for råd og veiledning. Fant masse nyttig informasjon der, men hva hjelper det når jeg ikke forsto hva ordene de brukte engang betød.

Tirsdag kveld ga jeg opp. Hadde ikke lyst til å få hele bloggen slettet grunnet min ukyndighet heller. Det vil si, akkurat da, på tirsdags kveld, var lysten til å slette hele Metallsøkerposten, ganske så fremtredene. Men kunne jo ikke det. Løsningen måtte bli profesjonell hjelp.

Et navn jeg hadde fått med meg  på de timene jeg i fortvilelse hadde rota rundt på webforum, var Tonny fra firmaet QT Systems. Litt utenfor normal arbeidstid, men jeg tok sjansen, og sendte en forespørsel. Ikke mange minuttene gikk. og så var Tonny på telefonen. Denne mannen så ikke problemer, bare løsninger.

Jeg forklarte hva jeg ville ha gjort. Han forklarte at det skulle nok gå greit. Jeg spurte om det var noe mer jeg lurte på. Han ga meg nyttige tips. Jeg sov mye bedre den natta. Fantastisk.

Selv om Tonny satt mange mil unna meg, var det nesten så jeg hørte at det ble hamret og snekret nede i databasene mine. Og i dag var han ferdig. Kjapt, effektivt og alt utført som jeg ønsket det. Pluss litt til. Selvfølgelig kostet det litt, men det var verd hver krone. Nå er nemlig Metallsøkerposten klar for mange nye år på nett.

Og dere, kjære lesere, har ikke dessverre ikke muligheten til å se så mye av det som Tonny har gjort. Det aller meste ligger jo bak de sidene dere ser. Men de mest observante av dere kan kanskje legge merke til at alle hjelpetekster er nå på norsk. I tillegg har det kommet opp et bildegalleri. Dog, ikke helt ferdig ennå, da jeg må bruke litt tid på å legge inn bildene.

Så da er det en liten jobb til som står igjen. Og den jobben, kjære leser, lurer jeg på om du kan ta. Om du kan være snill å oppdater bokmerkene dine til den nye webadressen. Og til dere som har lenker hit, om dere kan være snille å forandre dem. Den nye adressen er da www.metallsokerposten.no . Og ikke før er dere ferdig med det, så synes jeg dere skal ta dere en velfortjent tur ut med metalldetektorene deres. Eller finne på noe annet hyggelig å fordrive kvelden med.

Og til deg Tonny. Tusen takk

I følge langtidsvarselet skal det visst bli mildere til uka, men de har tegnet inn noen sånne snøkrystaller som jeg ikke trenger. Husker med gru snøfallet i fjor som satte en stopper for en hver drøm om tidlig vår. På den annen side så varte jo høsten 2008 til langt ut i 2009, så kanskje vi slipper unna de gigantiske snøfallene i år. Er i hvert fall lov å håpe. Så det gjør jeg.

Men noen lyspunkt er det jo. Merker tydelig at dagene er blitt lengere. Og det gir håp. Da går det riktig vei. Blir liksom lettere å holde ut ventetiden på den måten.  Snøen hadde jo også lagt bra ifra seg før den verste kulda satte inn, og da er det vel sjanse for at ikke tælan sitter for dypt. Så når varmen kommer, burde vårløsninga være raskt unnagjort.

 Dette med forholdet mellom snø og tæla har jeg ikke det minste greie på, men jeg håper det er sånn. Kanskje noen av dere der ute kan bekrefte teorien, eller i det minste la være å avkrefte den.

Vet også at det kommer litt nyheter på metallsøkerfronten i 2010, og ser med spenning frem til dem. Den franske XP fabrikken satte nok i gang en del tankevirksomhet da de lanserte DEUS søkeren i fjor høst. Og det er jo bra. Interessen for hobbyen virker økende, så det skal bli spennende å se hvordan de forskjellige fabrikantene har tenkt å møte dette. Jeg  for min del, skal prøve å holde dere orientert så godt jeg kan.

I dag dumpet Marsnummeret av bladet, Treasure hunting, ned i postkassa mi (jada, jeg vet det er februar, men jeg får det tidlig). Månedens høydepunkt, på denne tiden av året i hvertfall. Engelsk blad som omhandler metallsøkerstoff fra øya der ute. Vet ikke hvor mange mennesker som slår i hjel fritiden med en metalldetektor i England, men det er mange. Dog har de jo mange mennesker å ta av, men mange er det.

Og hvilke funn de gjør. Kanskje ikke så rart. Øya har jo vært bebodd av forskjellige folkeslag gjennom tusner av år. Vikinger og romere, bare for å nevne to av dem. Å ligge ganske stille på sofaen og bla i et engelsk metallsøkerblad, er som en reise gjennom noen tusen års historie. Flotte funn. i tillegg til mye nyttig metallsøkerinformasjon, gjør jo ikke søkerlengselen nedadgående. Ikke et øye er tørt på min sofa i sådan lesestund.

Faktisk så bløte øyekroker ble det at jeg måtte ta kontakt med en meget god venn av meg i Manchester for å sjekke de lokale vær og føreforhold. Og de fikk jeg. Snøfritt og antydning til litt varmegrader. Søkersesongen var stort sett godt igang. Den samtalen var jo ikke akkurat oppløftende. Tidsmessig har jeg jo ikke en sjanse. Men jeg kommer nok til å sjekke litt flytider hos Ryanair utover kvelden, baresånn i tilfelle en mulighet skulle dukke opp.

Og uansett så har jeg alltid litt tid å sette av til noen drømmer.