Ok, here we go.

Så var den her da. XP Deus. Ryktet om en helt revulosjonerende metallsøker hadde versert en stund, i miljøet, og alle ventet spent. Den franske XP fabrikken har jo gjennom de siste årene bygd seg opp en solid posisjon i det europeiske markedet. Særlig etter de presenterte Goldmax Power har metallsøkerentusiaster fått øynene opp for denne franske produsenten med sine litt spesielle løsninger. Selv har jeg brukt Goldmax Power en stund, og den har imponert meg kraftig. Topp kvalitet, og ingen tvil om at den er bygd av entusiaster.

Så hva synes jeg om den nye DEUS da. Vel, la oss først begynne med litt tørre fakta fra den norske importørens hjemmeside.

DEUS er en grensesprengende metalldetektor på flere plan og representerer et teknologisk gjennombrudd. Den patenterte konstruksjonen består av tre elementer: Et søkehode, en fjernkontroll og hodetelefoner, som er unike på at de kommuniserer med hverandre med digital radiolink. Kraft, hurtighet, presisjon og en kompakt form med lav vekt er oppnådd ved bruk av ledende teknologi. Søkehodet inneholder elektronikken som analyserer signalet, slik at behovet for kabel elimineres. Signalet blir digitalisert og analysert i søkehodet med en ultramoderne digitalkrets, som forbedrer mottaket av signalet. Denne kretsen prosesserer signalet og sender det til hodetelefonene og fjernkontrollen i sanntid via radiolink. Hodetelefonene gir deg kontroll over de viktigste funksjonene, slik at du kan søke med en enda mer portabel konfigurasjon, kun 875 gram. Hodetelefonene kan benyttes for justering av følsomhet, diskriminasjon, grunnbalansering, frekvens, multi-toners respons, og aktivering av programmer som har blitt definert med fjernkontrollen.

Søk dypere og raskere!

• Velg mellom en av 4 frekvenser (4kHz, 8kHz, 12kHz og 18kHz) ved å trykke på en knapp
• Justerbar kraft og hastighet i 5 nivåer
• Lydrespons, jernnivå, multitoner, notch, diskrim., mm.
• Mange avanserte funksjoner for ekspertene
• Grunnbalansering: Manuell, Tracking, Pumping og Beach
• Motion og non-motion søkemoduser
• Utvidet diskriminasjonsområde med høy presisjon for jern
• 9 fabrikkprogram samt minne for personlige program

Lettere og mer kompakt!

• Trådløs digitallink med 36 kanaler
• Lav vekt på 975 gram for hele detektoren, 875 gram når fjernkontrollen beltemonteres (belteveske medfølger)
• Fjernkontroll i lommestørrelse, magnetfeste, LCD display med baklys og intuitiv menystyring
• Vanntett 9-tommers DD-søkehode impregnert med karbonfiber for styrke og lav vekt
• Trådløse hodetelefoner, lette og sammenleggbare, med LCD skjerm og brytere for å justere de viktigte kontrollene
• USB kontakt for batterilading og opplastning av ny programvare ved oppdatering
• Oppladbart lithiumbatteri med lav vekt, kun 7 gram
• Batterilevetid for søkehode: Ca 10 timer avhengig av kraft og frekvens
• Batterilevetid for fjernkontroll og hodetelefoner: 20 timer
• Rask og intelligent lader som lader alle 3 komponentene på 90 minutter
• Tilleggsutstyr:
- Nødlader som drives av 1 stk AA batteri
- Billader og flere søkehodestørrelser (kommer i 2010)

Vel mange store ord her og jeg var veldig spent da søkeren ble overlatt i mine hender. Kunne dette virkelig være mulig. Men, når en fabrikant gir et produkt navnet DEUS, forplikter det. Deus betyr Gud, så XP fabrikken, har med det navnevalget virkelig skrudd forventningene høyt.

Esken den kom i var virkelig smakfullt laget og forventningene steg ytterligere. Synes bare den var litt liten. Er det alt tenkte jeg, det var ikke stort for 13 200 kroner, noe som gjør Deusen til en av de dyreste søkerne i markedet.

Åpnet boksen og skjønte grunnen til den lille esken. Noe som lignet noe fra Star Wars smilte mot meg. Så utrolig smart laget. Sammenslått var denne søkeren så liten og hendig at den får plass i en liten bag. Nå er det helt slutt på knoting med plasseringen av søker i trange bagasjerom. Genialt. 1-0 til XP

Tok den opp av esken for å montere den. Helt fri for ledninger som skal surres og kobles til. Bare to klipslåser, trekke den ut til passe lengde, låse den der og så var den klar. Oversiktlig merking på stengene gjør også at du hurtig finner riktig lengde hver gang. Enkelt og greit.

Vel helt ferdig montert var den jo ikke. Kontrollhuset måtte jo også monteres. Det ser ut som en fjernkontroll og påsettes søkeren på sekunder, ved hjelp av et magnetfeste. Kjente at jeg var litt skeptisk til om dette var en god nok festeanordning ute i marka, men hurtig gikk det.

Det jeg derimot ikke var skeptisk til var vekten på denne søkeren. 975 gram med kontollboksen og 875 gram uten. Mang en sliten metallsøkerskulder som nok vil oppleve en ny vår nå. Et av XP fabrikkens største argumenter er den lave vekten og det er ett virkelig godt argument.

Hodetelefonene ble også pakket ut. Også de trådløse selvfølgelig. Sparer deg for mye banning i tett buskas dette. Synes kanskje de var litt spinkle i konstruksjonen og håper de også de vil komme i en litt grovere versjon som du får til Goldmax Power. Det geniale med dem derimot, er jo at du kan styre de fleste av søkerens funksjoner fra dem, og kan derfor putte hele kontrollboksen i lomma.

Men strøm må den ha, så det neste på mitt program var ladning av utstyr. Tredelt lader fulgte med, en kontakt til kontrollboksen, en til hodetelefonen og en til coilen. Alt koblet til en lader sånn at du bare trenger å bruke en veggkontakt. Ladinga gjør du unna på 90 minutter, og så er den klar for ca 10 timers søking.

Dette har vært ett av mine ankepunkt. Hva om du står ute i marka og går tom for strøm? Men XP har tenkt på dette også. En liten nødlader, drevet av ett batteri, følger med. Godt tenkt, det kan nemlig redde søkerdagen.

Ladekontakten på coilen er jeg litt mer usikker på. To små punkter hvor du setter på ladeklemma. Lurer litt på hvordan dette vil fungere når du har dratt coilen nok rundt i gjørma. Men på den korte tiden jeg har prøvd den, har dette ikke vært noe problem.

Ferdig ladet og klart til oppstart. Jeg prøvde denne før bruksanvisningen var ferdig, så jeg var spent på om jeg ville forstå alle mulighetene. Ingen grunn til panikk. Veldig brukervennlig var den.

Ett trykk på knappen og displayet lyste opp. Først kom det opp et bilde som ga deg valget om du ville ha på den innebygde høytaleren eller ikke. Gjorde valget og så var den klar til bruk. Ni ferdige programmer å velge i, og så er det bare å sette igang. Vært program kan også tilpasses dine behov. Alt veldig selvforklarende og funksjonelt. Selv uten bruksanvisning hadde jeg ingen problemer. Men, jeg har jo brukt en metallsøker et par timer før da.

Displayet er veldig tydelig og lett å se, selv med sine beskjedene mål. Veldig bra. Enkle menyer, og du kan justere det aller, aller meste. Søkerfrekvens, lys, lyd, recoveryspeed osv osv. Og den forklarer deg hva du skal gjøre. Det at softvaren kan oppdateres via UBS porten på PCen din tekker jo heller ikke ned akkurat.

La oss ta grunnbalanseringen som et eksempel. Bare å trykke på GB knappen. Et bilde kommer opp som lar deg velge hvilken metode du vil bruke. Jeg foretrekker pumping og valgte det. Opp kom det bilde som ba meg om å pumpe coilen opp og ned, mens den viste en coil som gjorde det samme. Jeg gjorde som jeg ble bedt om, og noen sekunder senere fortalte en tekst meg at den var ferdig og korrekt balansert og klar til søking. Imponerende.

På tide å komme seg ut i marka og få testet litt der. Vel fremme var det gjort på et øyeblikk og sette den opp. Og så var det bare å sette i gang. Fikk fort bekreftet mine tanker om magnetfestet til kontrollhuset. Skulle ikke store dulten til for at den datt av. Man kan jo bare putte den i lomma eller henge den i beltet (medfølger veske til dette), men da ser man jo ikke displayet. Håper XP finner en løsning på dette. Bør ikke være så vanskelig.

Viktigere er dog hastighet(recovery speed) og dybde. For å ta hastigheten først. Hastigheten avgjør hvor fort detektoren skiller mellom forskjellige signaler og det er veldig avgjørende for hva du finner og hvilke signaler du oppfatter. Og her har DEUS sin største styrke. Rett og slett lynrask er den. Selv min lynraske Fisher F75 LTD må gi tapt når du justerer DEUSEN til raskeste hastighet. Veldig, veldig bra.

Men på dybde klarer ikke DEUSen og måle seg med Fisher F75en. Uansett hvordan jeg skrudde og justerte på DEUSen klarte den ikke samme dybde som Fishers toppmodell. Men så går den dypt også da.

Var skeptisk til hvor lett det var å få elektriske forstyrelser på grunn av de ledningsløse radiosignalene, men opplevde ikke noen problemer med det. Dog har jeg jo ikke prøvd den i nærheten av andre Deuser, men mobiltelefoner og Fishersøkeren min lagde ikke noen problemer.

En dum ting med det ledningsløse systemet er jo dog at hvis du putter coilen ned i vann brytes radiosignalet fra coilen og du vil ikke høre eller se noen signaler. Vet at fabrikken er klar over dette problemet. Coilen er vanntett da, bare så det er sagt.

Når vi først snakker om coilen blir Deus levert med 9 tommers coil og det er etter min oppfattning helt riktiktig størrelse for en allround coil. At den med et enkelt tastetrykk kan skifte mellom fire forskjellige søkerfrekvenser er jo helt genialt. Så her kan man velge frekvens etter hva man leter etter(4-8-12-18 khz). For de små sølvmyntene for eksempel velger man 18khz. Mye penger å spare på dette systemet. Man slipper på den måten unna med en metallsøker, som dekker det meste.

Og akkurat dette gjennspeiler jo den ganske høye prisen. 13 200 kroner er jo ganske mye penger for en metallsøker. Men med tanke på at man dekker opp behovene til så mange forskjellige søkere er vel ikke prisen så avskrekkende.

Konklusjon

Vel, hva skal man si. Mange fine løsninger med denne, og den er jo på mange måter revulosjonerende. Som dere forstår er det jo noen småting jeg ville ha forandret, men alt i alt virker den veldig bra. Men så er det jo sånn da at jeg ikke har fått prøvd den lenge nok. En del spørsmål mangler jeg svar på, som hvor god er kvaliteten over tid? Hvordan vil den virke ved saltvannsstrender? Vil flere sammen forstyrre hverandre? Osv. Sier ikke at dette er noe problem, sier bare at jeg ikke har fått noe svar på det ennå og derfor ikke kan mene noe om det.

Men så langt er jeg stort sett fornøyd og håper å komme igjen med flere tester. Og så får hver enkelt av dere avgjøre om dere vil legge så mye penger i en metallsøker.

Men da har jeg ikke noe å skrive om da, tenkte jeg, der jeg satt i går kveld, og prøvde å slå ihjel tiden, mens tv apparatet gjorde sitt for kjede meg til døde. Og nesten klarte det. I kveld derimot hadde jeg vist hva jeg skulle skrive om, etter at jeg og Per Kristian hadde en flott, men våt tur i dag. Ikke nok med det. Per Kristian gjorde et så helt fantastisk sjeldent og morsomt funn at jeg kan skrive veldig lenge om det. Må bare finne meg et tastatur med enda flere taster på, for å beskrive dette funnet. Så den historien kommer en annen dag.

Tilbake til i går kveld. Kunne jo ikke la tven ta livet av meg (er fortsatt litt tid igjen før bakken fryser), så jeg ble sittende og bla gjennom litt mail. Mange hyggelige mail fra dere som leser bloggen, og jeg prøver å svare så godt jeg kan. Men så var det dette spørsmålet da, som dukket opp i en av mailene, og som jeg og søkeren min av og til får når vi treffer på folk ute. Hvordan ble du så opphengt i denne hobbien?

Tja si det du. Her er det vel ikke noe enkelt svar. Ble sittende å gruble på dette i går. Grublet og grublet. Kombinasjonen grubling og fullstappa, av konas lørdagstaco jagde meg over på sofaen, for litt mer grubling. Prøvde å tenke tilbake. Hva var det som satte det hele i gang tro? Lukket øynene og spolte tiden tilbake.

Var det tilfeldigheter? Er livet en kaotisk samling tilfeldigheter? Eller er det en mening med det som skjer?

Skrudde tiden rundt førti år tilbake, der jeg lå med lukkede øyne og påbegynnende, lettere mageknip.

Min gamle far var en eventyrer. Hadde reist mye og opplevd mer. Et av mine første barndomsminner er vel om pappa som satt kveld etter kveld på sengekanten og fortalte spennende historier fra de syv hav og enda flere land. Om vilsvinjakt og tøffe menn. Ofte om sine egne opplevelser og noen ganger om andres. Historien om Henri Charrière Papillon ble kveldsfortellinger i ukesvis (lurer på hvor mange ganger jeg har lest den i ettertid). Historien om pappas gamle onkel Gullik som hadde vært med å utforske Galapagosøyene. Pappa var en storyteller av rang.

Husker de gamle vennene hans fra hele verden, som kom på besøk. Dumbo hadde små ører sammenlignet med mine da. Kunne sitte musestille i timesvis, i håp om at oppsatt sengetid ble glemt. Når de plutselig slo over på fransk, skjønte jeg at det var om ting jeg ikke skulle forstå. Det gjorde jeg ikke heller, men fantasien min forsto. Altfor godt, fikk jeg stadig høre.

Husker sommerferieturene til nordnorge for å besøke mormor. Lang turer på dårlige veier den gangen. Escorten humpet og gikk. Noen som husker bilferiene på sekstitallet? Mor med reiseradio på fanget, far som hysjet på oss unga, som spratt ufrivillig rundt i baksetet. Han ville høre på mannen på radioen som sa ting som , dette er en viktig melding til Harald X på ferie i en rød….. Men det eneste radioen fikk inn, mens bilen var i fart, var skurr. Bagasjeposen på takgrinda som hadde full kontroll på bilens kjøreegenskaper. Eviglange fergekøer og kalde koteletter fra nesten gjennomsiktige plastbokser. Grinete, nyvåkna unger som hadde sovet med hodet på puter, fulle av trafikkskiltbilder.

Husker særlig en av disse sommerferiene. Hadde ikke kommet lenger en til Tyrifjorden, så familien var fortsatt på talefot. Lillebror tok med seg mamma ned til vannkanten for å kaste litt stein. Husker ikke helt hva jeg gjorde, men husker veldig godt gullkjedet i hånda hans da han kom tilbake. Klart jeg ble misunnelig, men det var underordnet. Det viktige var at jeg for første gang i mitt den gang unge liv, gikk det opp for meg at det lå fantastiske ting gjemt i bakken. Skatter fantes.

Lesekyndig alder ble nådd om ikke så brått. Bøker som Robin Hood, Tom Sawyer, Tarzan og Den siste moikaner gikk ned på høykant. Ukelønna gikk til lommelyktbatterier for bruk under dyna, i sene nattetimer. Hardyguttene var også høyt på lista. De fant forsvunnede ting og bortkomne personer. Løste mysterier gjorde de. Hardyguttenes detektivhåndbok resulterte i at de fleste i nabolaget ble skygget av en litt overvektig detektiv i ukevis av gangen.

Robert Louis Stevensons bok, Skatten på Sjørøverøya tok det hele ett skritt videre. Skatter ble stadig samlet, lagt i skolematbokser og gravd ned, helt til mamma gav opp og gikk over til matpapir. Lurer på om jeg finner igjen noen av de skattene noen gang? Skattekart ble tegnet og gjemt. Naboguttas lekebiler forsvant på mystisk vis. Heldigvis var det en trinn skattejeger i området som fant dem igjen noen uker senere, og gjennforente dem med sine rettmessige eiere for en symbolsk finnerlønn. Utakk er forresten verdens lønn, og jeg husker jeg gråt lenge den kvelden en av naboene sladret til pappa om hva som foregikk.

Vel, årene gikk og barndommen tok slutt. Ungdomstid sklei ubemerket over i de voksnes verden, fulle av forpliktelser, før du skjønte hva som hadde skjedd. Jobb, utgifter og egen familie overtok hverdagen. Men drømmen levde videre. Bøker og filmer om den store skatten ble degradert til mental avreagering i ledige stunder.

Så lå hun der, en dag for mange år siden.

Var stadig på jakt etter bøker om mitt favorittemne. Loppemarkeder ble satdig besøkt. Også denne dagen. Og der under et bord lå hun. En metallsøker. Forelskelse ved første blikk. Måtte bare eie henne. Bare måtte. Men hun skulle selges på auksjon senere på dagen. Hjalp ikke uansett hvor mye jeg var villig til å gi der og da. Måtte vente til auksjonen. Det ble lange timer. Men hun ble min. Hun var av enkleste sort og med alle de spikerne hun fant for meg den første tiden som metallsøker, kunne jeg nok startet min egen isenkramsbutikk. Men hun tente en ild som ikke har slukmet igjen. Mange metallsøkere har vært inom i årenes løp etter denne første, og litt annet enn spiker har jeg vel også funnet. Men var det en tilfeldighet at jeg var på akkurat det loppemarkedet, den dagen? Ikke vet jeg. At en utgift på firehundre kroner kan forandre et liv så fullstendig. Hadde jeg skjønt det den gang, vet jeg ikke om jeg hadde turd å kjøpe den .

Vel, resten er historie, som det heter så fint. Men, tilbake til spørsmålet . Var det bare tilfeldigheter som gjorde at det ble som det ble? Var det historiene til pappa som satte det igang? Er behovet for skattejakt og den type spenning medfødt?

Mange spørsmål her, og jeg har ikke noe godt svar på noen av dem. Men jeg lurer ofte. Dere som leser dette, enten dere driver med metallsøking, platesamling, hund, motorsykkel, fiske, jakt, golf eller hvilken hobby det måtte være. Her er et spørsmål til dere. Hvorfor ble det sånn? Har dere gjort dere noen tanker?

Og til dere alle der ute. Har dere en drøm. Drøm den. Tør å drømme den en gang til. Og ennå en gang. Fantastiske ting kan skje. Tro på det dere drømmer, og en dag kan drømmen bli virkelighet.

Drømmene er noe av det viktigste vi har, tror nå jeg. For alt starter med en drøm. For meg er Martin Luther King jrs mest berømte ord noe av det flotteste jeg vet om. Har på mitt venster håndledd en tattovering , hvor disse fire ordene står nedtegnet. Er på den måten nødt til å se dem hver morgen, mens jeg vasker meg. Ubetydlige ord, hver for seg. Satt i riktig rekkefølge derimot, blir de livsviktige.

Mange av dere som leser dette, som sikkert mener at jeg bare skriver tull nå. Like sikkert, derimot, at uten dem, vil jeg aldri kunne finne den store skatten. Og kanskje det begynner akkurat der for deg også, uavhengig av hva din skatt måtte inneholde, i ditt liv.

Fire enkle ord

I have a dream

Nå må jeg stoppe  for et lite historisk tilbakeblikk. Sånn at du kjære leser ikke skal falle helt ut og ikke skjønne sammenhengen.

I metallsøkerkretser har det i en tid gått rykter om at det skal komme en helt ny søker på markedet. Helt ledningsløs og veldig lett. Faktisk under kiloen. Når du skal gå å svinge en detektor i time etter time , i ulendt terreng, teller hvert gram. Så dette er sensasjonelle nyheter. Ryktene svirret også om at den var veldig god å søke med under de forskjelligste  forhold. Kan det virkelig være mulig? Diskusjonene har gått høyt på metallsøkerfora verden over.

Det var den franske produsenten XP som skulle komme med denne nye mirakelmaskinen, som skulle døpes Deus. De har vært ekstremt flinke til å holde på hemligheten, men alle har vel skjønt at det var noe stort på gang snart. Noen har vel visst mer enn andre, og personlig har jeg gledet meg veldig. Har brukt en XPsøker en stund nå, og har vært veldig imponert over den.

Eskeland Electronics som er den norske importøren av de kjente Fisher søkerene er også den norske importøren av XP maskinene. I forrige uke dro Severin til Frankrike, og den nye XP Deus var et faktum.

To triste ting oppe i all gleden. Den er ikke ferdig produsert enda, og vil ikke bli lansert før tidligst langt ut i November. Den andre nedturen var at uansett hvor mye jeg maste, tryglet og ba, fikk jeg ikke være med til Frankrike.

Så tilbake til dagen i dag. Satt som tidligere skrevet og jobbet med innlegget om helgens søkerstunt, da Severin ringte. Han gned først mer salt inn i sårene mens han fortalte om sol, riviera og en ny fantastisk søker som jeg bare kunne glede meg til at kom. Kjente jeg hadde mer og mer lyst til å bruke ord jeg sjeldent bruker, og be han reise til et sted jeg aldri har vært, da han plutselig sa:

Har forresten en prøvemodell av typen XP DEUS her til deg, som jeg lurte på om du kunne tenke deg å teste ut.

Og du hellige franskloff. Var det mulig. Fleiper du? spurte jeg ( syntes han dro iritasjonsmomentene langt over grensa nå). Neida, svarte han . Jeg blir på kontoret til klokka fem, så bare kom nedom og hent den når det passer. Bare gå å lås opp døra du, skrek jeg tilbake, trykket på telefonens avknapp så det knaket faretruende i tommelen og ankom kontoret hans før han skjønte at det var summetonen han førte siste del av samtalen med.

Så i skrivende stund, står den nye babyen på lading, og jeg,  jeg bytter på med å lese bruksanvisning og å skrive dette.  Og i morgen, like etter et tannlegebesøk jeg nå er litt i tvil om blir noe av, vet jeg hvor jeg kommer til å befinne meg.

Alt er tilgitt Severin. Både teksmeldinger og mailer i kategorien , jeg skriver dette bare for å gjøre deg misunnelig , som jeg har måttet lide meg gjennom hele forrige uke.

Neida, spøk til side, mye nyttig lesestoff har det også vært, og jeg tillater meg herved (med Severins tillatelse) å gjenngi et reisebrev som kom her forrige kvelden.

Og tester av XP Deus vil komme fortløpende, så snart jeg får begynt å teste den. Hvor blir forresten dagslyset av? Og her er reisebrevet.

Hei

I forbindelse med lanseringen av den nye XP DEUS metalldetektor benyttet jeg
anledningen til å besøke XP fabrikken og få meg en uke på Rivieraen i samme
slengen. Har mange gode minner fra området på interrail i ungdomsårene.

Franskmenn er spesielle. Det kan de fleste som har vært i Frankrike eller
eid en fransk bil attestere. I fransk design kan originale løsninger komme
foran funksjonalitet. Noe jeg fikk bekreftet nok en gang når jeg ankom
hotellet i Nice. Jeg hadde lest på nettet at dette hotellet fikk skryt for
morsomme romløsninger, men dette hadde jeg ikke ventet. Rommet hadde et
toalett i det ene hjørne og et dusjkabinett i det andre. Hadde det ikke vært
for de syke fargene, rødt, rosa og oransje, og design møblene, så kunne
dette lignet en fengselcelle. Det er en merkelig følelse å gjøre sitt
fornødne i det åpne. Uten å kunne lukke noen dør. Anbefales ikke om man har
besøk, eller rundt kl 12 når romrengjøringen kommer inn i rommet uten å
banke på. Men tilbake til saken. Det var dette med DEUS. Det er jo en ganske
spesiell konstruksjon med trådløs forbindelse mellom søkehode, kontrollhus
og hodetelefoner. Vekt på under 900 gram for hele konstruksjonen. En
metalldetektor uten en eneste ledning. Jeg var svært nysgjerrig på om dette
ville fungere, eller om det var en fransk design gimmick, det virker jo
nesten for godt til å være sant.

Etter å ha fått meg noen dager med sol og sommer i Nice leide jeg en bil og
la ut på den 5 timers lange kjøreturen til Mervilla, der XP holder til i
landlige omgivelser som har mye historie. Romerne har etterlatt seg mange
spor i denne delen av Frankrike.

XPLORER SARL, som går under navnet XP på folkemunne, ble etablert av
metallsøkerentusiasten Alain Loubet i 1998.  I 2000 kom de ut med sin første
metalldetektor Adventis, som hentet inspirasjon fra Fisher 1265-X. XP
produserer i dag flere hundre metalldetektorer i uka og har i dag over 40%
av det franske markedet for metalldetektorer. De er også populære i England
og selger ca. 80 metalldetektorer i måneden der. Den mest populære modellen
har frem til nå vært toppmodellen Goldmaxx Power, som har en stor
tilhengerskare av brukere over hele verden. XP legger sin stolthet i å sette
³Made in France² på sine produkter. For 4 år siden kjøpte XP den lokale
underleverandøren som lager kontrollhus, bærestang og andre mekaniske deler.
Dette for å holde produksjonen så fransk som mulig og sikre lavest mulig
pris på komponenter.

Når jeg endelig er fremme og ruller inn på parkeringsplassen ser jeg kun
franske biler. Alt for sent går det opp for meg at jeg burde ha gjort et
annet valg av leiebil for å besøke denne stolte franske produsenten, men det
var BMW som var på tilbud hos leiebilfirmaet denne uken.

Litt beklemt finner jeg en plass i skyggen, vekk fra de andre bilene. Jeg
synes jeg merker en del morske blikk fra ansatte bak vinduene. Jeg stiger ut
av bilen og Alain kom ut for å hilse. Lettelsen er stor når jeg ser at han
smiler.

Entusiasmen og stoltheten hans er tydelig når han viser meg rundt i
fabrikken, selv om han unnskylder at lokalene ikke har den standarden han
selv ønsker. De er nå i ferd med å flytte inn i nye lokaler på 1000 kvm for
å kunne utvide produksjonskapasiteten. XP har totalt 20 ansatte hvorav 4 som
jobber med design og utvikling. Jeg får hilse på hver og en. Her setter de
sammen flere hundre metalldetektorer i måneden. Jeg får dessverre ikke lov
til å ta bilder på grunn av produksjonstekniske hemmeligheter.

Så kommer øyeblikket jeg har ventet lenge på. Jeg har vært informert om at
det var noe stort på gang en stund før den offisielle pressemeldingen. En
metalldetektor som kommer til å vekke oppsikt – DEUS – denne nye
metalldetektor uten en tråd. Pulsen stiger i det Alain henter den frem og
rekker den over til meg. Herregud så lett den er. Vi tar den med ut på et
jorde som bare ligger 40 meter fra fabrikken. Alain forklarer at målet har
vært å lage en lett toppmodell, som man kan søke med i timevis i høy
hastighet for å kunne dekke et større område. Det viktigste er jo å finne
mest mulig på den tiden du er ute med detektoren, forklarer Alain. Med en
detektor som er lettere vil du kunne gå raskere og finne mer. Ved å benytte
radioforbindelse kunne vi eliminere flere hundre gram med kabel og
kontakter, forklarer han.

Jeg spør om hvordan de har klart å lage en god radioforbindelse mellom
søkehode og de andre komponentene, når andre produsenter sliter med å lage
trådløse hodetelefoner. Hemmeligheten ligger i å finne rette komponentene i
tillegg til rett implementering, forteller Alain entusiastisk. Han som har
laget den trådløse overføringen er svært dyktig og har også laget systemet
som det franske luftforsvaret benytter for å styre missiler.

Hvordan har dere klart å finne dyktige utviklere her ute på landet, spør
jeg. Mervilla ligger bare 20 minutter fra millionbyen Toulouse, som også er
hovedkvarteret til flyprodusenten Airbus, forklarer Alain. Så peker han opp
i luften på et stort passasjerfly som kommer over oss i lav høyde; ikke så
lavt at jeg blir bekymret, men lavt nok til å vekke oppsikt. Der ser du den
nye Airbus som testes ut nå, sier Alain. Flyproduksjonen der er en av
grunnene til at det finnes mye teknisk kompetanse i området, men jeg må si
at vi har vært svært heldige i å finne dyktige utviklere som samtidig er
metallsøkerentusiaster og som forstår hva som skal til for å lage en god
metalldetektor.

Vi har jobbet med DEUS i 4 år nå. Dette er en banebrytende metalldetektor på
mange plan. All prosessering skjer i søkehodet, som kan kjøres på flere
forskjellige frekvenser:  4 kHz, 8 kHz, 12 kHz, 18 kHz,  slik at man slipper
å kjøpe et søkehode for hver frekvens. Vi har jobbet med å optimalisere
søkehodeviklingene, forsterkningen og prosesseringen for å redusere
strømforbruk slik at DEUS, til tross for trådløs overføring, bare bruker en
brøkdel av strømmen som er nødvendig for å drive andre metalldetektorer.

Her må jeg stoppe Alain for å få bekreftet at jeg har forstått han rett. Hva
er det du sier, spør jeg. Mener du at søkehodet, som ikke er større eller
merkbart tyngre enn et vanlig søkehode, inneholder mesteparten av
elektronikken for metalldetektoren? Ja, sier Alain. Kontrollboksen og
hodetelefonene er bare fjernstyringsenheter som gir brukeren kontroll over
innstillingene til metalldetektoren, og som videreformidler signalene
visuelt og akustisk til brukeren. Du kan godt benytte detektoren uten
kontrollboks dersom du ikke trenger visuell ID og dybdemåling. De viktigste
kontrollene kan du styre fra hodetelefonen.

Alain legger ut noen mynter med ca 5 cm avstand fra hverandre. Sjekk denne
signalseparasjonen, sier han, mens han svinger søkehodet raskt over myntene.
DEUS responderer tydelig med et signal for hver mynt. På DEUS har man 5
nivåer for signalseparasjon. På det laveste nivået tilsvarer den noen av
markedets raskeste metalldetektorer. På høyeste nivå er det ingen som kan
måle seg med den, i følge Alain. Raskere signalseparasjon går på bekostning
av dybde, men kan med fordel brukes der det er mye søppel i overflaten.

Jeg blir imponert av de kontante og tydelige signalene. XP sin filosofi er
at brukeren i størst mulig grad skal kunne identifisere objekter via
hørselen, derfor er signalgivningen modulert i forhold til objektets
konduktivitet, størrelse og form. Alain gir meg detektoren og jeg får svingt
den i noen minutter. Ingen spennende funn på dette jordet, men
metalldetektoren virker meget bra. Hadde håpet at Alain hadde hatt tid til å
ta meg med til et område med mulighet for fine funn, men det er det
dessverre ikke tid til. DEUS må bli ferdig denne uken, og det er en del ting
som gjenstår. Da skal alle forhandlerne få hver sin DEUS for utprøving.
Deretter blir det en siste finpuss av programvaren basert på
tilbakemeldingene. DEUS blir ikke tilgjengelig for kundene før tidligst i
siste halvdel av november.

Jeg tar avskjed med Alain med en følelse av at jeg er med på noe stort.
Denne metalldetektoren kan bli en kjempesuksess. Merker at pulsen fortsatt
er høy i det jeg starter bilen og legger kursen mot festningsbyen
Carcassonne, som ikke ligger langt unna. Tenker å tilbringe natten på dette
stedet med historie som går tilbake til romertiden. Carcassonne er litt av
et syn når den først åpenbarer. Jeg kjenner jeg blir rørt når jeg nærmer meg
og ser den majestetiske festningsmuren med sine flotte tårn på høydedraget.
Når jeg på kvelden vandrer rundt på de trange brosteinsgatene og beundrer
denne fantastiske byen, slår det meg hvor fattige vi er på kulturminner i
Norge. I denne byen finnes trolig flere bygninger fra middelalder eller
eldre, enn i hele Norge til sammen. Det er ikke så vanskelig å forstå XP
ingenørenes entusiasme for å lage gode metalldetektorer når de bor på et
historisk område som dette.

Dette har vært en fin tur som har innfridd på alle områder. Jeg gleder meg
til å møte DEUS igjen.

Med vennlig hilsen,

 Severin

PS.

Innlegget fra helgen kommer snart.  Det er jeg ganske så sikker på