Dårlig dag ga seg med det

av | okt 3, 2009 | Søkerturer, Søking på land | 4 kommentarer

Blitt mye søking i det siste. Faktisk så mye at det går hardt utover tid til skriving. Mange historier har det blitt, som jeg får skrive om på regnfulle dager. Og da passer det jo fint å skrive en historie i dag. Om en dag som startet veldig dårlig, men ga seg med det etter hvert som dagen gikk.

Og hvorfor startet den dårlig? Vel, når besøk hos tannlegen står som første gjøremål på dagens program, defineres det som en dårlig start i min bok. Trodde jeg var kvitt tannverken etter forrige rotfylling, men sånn var det ikke, og tannpina meldte seg fortsatt med gjevne mellomrom. Ikke så ille som det tidligere, men allikevel.

Oi, oi, oi er ikke ordene jeg setter mest pris på høre fra tannleger.Spesielt ikke når det er jeg som sitter noen centimeter over tannlegestolen. Nytt problem. Litt over og lenger bak forrige problemtann satt en jeksel som hadde ondt i sinne. Må nok trekkes mente tannlegen. Neida, mente jeg med lett skjelvende stemme. Joda, avgjorde han og satte bedøvelsesprøyten.

Minutter etter var tanna hans. Så smertefritt og raskt gikk det at jeg faktisk foreslo hadde han gjerne måtte forsyne seg med en til. Var imidlertid veldig rask med å tilføye at jeg bare fleipet. Bare sånn for sikkerhets skyld. Men mannen hadde fått det han trengte, og forklarte at jeg nok ikke kom til å være like kjekk når bedøvelsen ga seg om en bitte liten stund. Neste spørsmål fra hans side var om jeg ville ha med tanna hjem. Nå er det mange år siden tannfeen ville være venn med meg, og grei som jeg er, sa jeg at han bare kunne beholde den.

Oppgjørets time kom omentrent samtidig som bedøvlsen startet med å gå ut. Måtte bare innrømme at tannsnekkeren hadde rett igjen, jeg følte meg ikke fullt så kjekk lenger. Ikke spise på et par timer forklarte han meg på vei ut døra. Og ikke skyll munnen før i morgen. Infeksjoner trenger du ikke. Helt greit for meg. Følte ikke noe for morsom betennelse i det blødene krateret, bakerst i munnen.

Men så kom det, det som gjorde min kloke tannlegehelt til en ikke fullt så klok tannlegehelt. I mine øyne hvertfall. Og ikke noe røyking, smalt det nemlig. Snakk om å skyte folk i ryggen. Du fleiper nå, spurte jeg vanntro. Det gjorde han ikke.

Begynte å kjenne det såpass godt i kjeftamentet nå at jeg ikke orket lange diskusjoner, men prøvde meg allikevel. Hvis jeg røyker litt forsiktig da, og på den andre siden av munnen? Mannen var urokkelig og jeg orket rett og slett ikke å diskutere mer.

Syntes forferdelig synd på meg selv der jeg satt i bilen, frarøvet såvel tann som kontanter. Trengte litt trøst nå. Ganske mye trøst faktisk. Men hvordan. Trøstedisken på Shell var jo helt utelukket. En liten trøstesøketur kansje. Måtte bli et litt øde sted . Ikke så tøft å svare på metallsøkerspørsmål mens blodet fortsatt renner i munnen. Folk blir skeptiske til sånn. Hadde derimot et jorde ikke så veldig langt unna som jeg hadde fått tillatelse til å søke på noen dager tidligere. Ikke fordi jeg hadde så stor tro på det, men fordi det lå ganske øde til. Ett utmerket sted å syntes synd på seg selv.

En liten kjøretur og en litt lengre utmarsj etter var jeg fremme på jordet. Etter litt spytting og oppsett av søker var jeg i gang.

Og det begynte som jeg tenkte. Ingen gode signaler rett og slett. Startet i en ende av jordet og jobbet meg mot andre enden. Så var det helomvenning og ny rute tilbake. Midt utpå kom endelig det første lovende signalet. En gammel knapp var resultat av det. Noen runder til og en liten kule tok turen før neste knapp dukket opp. Og enda en knapp. Dar endelig dagens eneste mynt ble funnet, var det et omentrent uleselig eksemplar av en ettøring fra slutten av attenhundretallet en gang. Ikke spesielt spennende noe av det. Vondt i munnen og lite funn gjorde at jeg bestemte meg for å avslutte. Kunne like gjerne reise hjem, i håp om at det var noen der jeg kunne klage til. Avgjørelsen var tatt og jeg begynte å søke meg bortover mot bilen.

Da kom signalet. Det kom så brått og klart at jeg skvatt så jeg nesten mistet søkeren. Hva kunne dette være da. Spaden skled som en kniv ned i nypløyd mark og der kom funnet til syne. En gammel ringformet sak i bronse.

Skjønte fort at dette kunne være et oldtidsfunn. Skrudde av søkeren.Satte meg rett ned og bare beundret funnet. Rar følelse å sitte med noe i hånda som kansje ingen har sett på tusen år. Noe som kansje noen savnet dypt og leita fortvilet etter den gangen. Kansje helt tibake til vikingene. Kansje enda lengere . Og hva gjorde den her på ett ellers ganske så tomt jorde.

Vet ikke hvor lenge jeg satt der og bare undret. Lenge, tror jeg. Tannlegens røykeforbud var glemt. Tankene ellers blir lett for mange til at man husker alt. Kom til slutt tilbake til min egen verden. Smertene i kjeften sørget for det. Ringen ble forsiktig lagt i en eske med bomull rundt seg. Esken ble trygt plassert i lomma, søkeren i en hånd og spaden i den andre, og jeg ruslet hjemover. Plutselig endte dagen godt allikevel.

Men det endte ikke der. Hadde nå ruslet et bra stykke og kommet til enden av jordet. Kjente ikke noe til noen infeksjon etter den første røyken så jeg bestemte meg for å feire mitt eldste funn noensinne med en røyk til før jeg forlot jordet og gikk den siste drøye biten opp til bilen.

Kunne jo svinge søkeren litt mens jeg allikevel sto der tenkte jeg. Tenkt som gjort. Hadde ikke før tent røyken og senket søkeren så ristet det i øregangene. Hva kunne dette være da. Kunne uansett ikke ligge dypt fastslo jeg mens det fremdelses pep i ørene. Ned på kne. Børstet vekk litt jord og opp av bakken stakk det opp en liten metallbit. Lirket den forsiktig opp .

Trodde først det var en pin, men den var altfor forseggjort for det. Gull og sølfarget matriale var den pyntet med, i et nydelig mønster. Skjønte fort at dette bare var en bit av noe mer. Noe som traktoren hadde tatt en gang, eller noen hadde mistet. Var nok ikke på langt nær så gammel som det første funnet, men siden den var så pen fikk den en eske med litt bomull den også. Og jeg stompet røyken og dro hjem.

Så feil man kan ta. Vel hjemme etter to pinex og fotografering av dagens funn, la jeg ut bildet på et metallsøkerforum. Hadde lyst til å høre om noen kunne si noe om alderen på bronseringen før jeg leverte den fra meg til oldsakssamlingen. Om noen kunne si noe om smykkedelen også hadde det jo vært helt topp.

Og det tok ikke lang tid før et skarpt blikk kom med svar. Ringen så ut til å være en sprette (ringspenne) og ikke det mest sjeldne funnet, men smykkedelen derimot. Kunne det være en del av en relieffspenne fra folkevandringstiden. Ettusen femhundre år gammel og meget sjeldent å finne. Ett kvinnesmykke som holdt kappen sammen og bare ble brukt ved meget spesielle anledninger.

Min gode venn og søkerkollega, Per Kristian ,hjalp meg med å legge ut bilde på et annet forum, og det ble også sendt bilder til rette mennesker ved arkologisk seksjon, Universitetet i Oslo. Alle svar tydet på det samme. Jeg hadde gjort et meget interessant funn av en relieffspennedel fra folkevandringstiden.

Tidsavtale ble gjort med en ekspert på UIO for levering og vurdering av funn. Dette er nå gjort, og jeg regner som ganske sikkert at dere kommer til å tippe riktig på om hva mitt neste blogginnlegg vil handle om.

P9210289

4 Kommentarer

  1. Ole Chr. Fjeld

    flotte funn Per. Grattis. Men den ringen øverst til venstre, er den gammal altså, har jo kasta 5-6 sånne i det siste (neida jeg bare tuller, de jeg har funnet har vært i stål, og har sikkert vært deler av noen seletøy eller noe)

    Flott funn, og morro a gitt. Fant mine første smykker i helgen, samt noen hundre i skillinger. En flott medaljong åpenbarte seg en cm under sanden. Synd den var i tinn a gitt, men kona ropte høyt at så fort den var ren og nyvaska så var den hennes…. (ringen jeg fant var også i tinn, så jeg er i tinn modus om dagen forstår jeg.) Kom hjem fra hytta for noen timer siden, og tenkte at jeg rakk akkurat en tur på huk, det gjorde jeg, men høretelefon pluggen (overgang fra sotr til liten) fant ut at nå var det nok (etter lusne 15 timer eller noe) så da ble det jo kjøre tur hjem. (å gå på huk med pip pip) er fører sjelden noe bra med seg, så høretlf. er must tror jeg..

    Sender deg en mail i morra om kart og endel nye teorier jeg har…

    (Ellers er jeg enig med tannlegen din, du må gi deg med røykinga, snus derimot…)

  2. Per S

    Hei Ole Chr. Grattis med fine funn. Fant forresten en ganske pen 2 skilling 1810 i dg sjøl. Denne hobbien er helt topp. Og tannlegen har selvførgelig helt rett, men det betyr ikke at jeg må innrømme det. Det viktigse er ikke å ha rett, men å få det 🙂

  3. Jimmy

    Wow…grattis med funnet..gleder meg til å lese mere om dette funnet 🙂

    Spennede…når man ikke har muligheten til å søke på slike skatter selv, er det fint å kunne lese om det 😉

  4. Per S

    Takk takk Jimmy. Ja dette var helt spesielt morosamt:-)

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter