Blant arkeologer og metallsøkere i Danmark (del 2)

av | sep 18, 2011 | Søkerturer | 9 kommentarer

Fredag morgen, urskiva viser seks, klokka har akkurat ringt, og jeg er fryktelig trøtt. Etter en omfattende reise, hyggelig møte med danske kolleger og en fin kveldstur med metallsøker, var denne grøssne morgenstund  med et relativt heftig pannebånd, litt på den nedre delen av min liste over personlig trivsel.

Delen med morgenbad var utredet kvelden før. Dreide seg rett og slett om språkforvirring og betød i praksis at det var helt greit å vaske seg før man spiste morgenmad. I og med at jeg opprinnelig kommer fra et møblert hjem, så er dette en skikk jeg er vant med, så det skulle nok gå greit.

Dusjen er et bra sted å starte, så dermed tok jeg meg en tur ditt. Litt varierende justeringer av kraner oppfylte tre behov. Varmt vann lettet pannebåndet, kaldt vann gjorde meg mer våken (om en på en ikke foretrukket måte), og en kombinasjon av disse to, klargjorde meg for morgenmad. Så kan dere notere dere at det er mere enn Kinderegg som dekker tre ting her i verden.

Resten av den norske delegasjonen hadde samlet seg ved Ottmaris utkant, da jeg, nedlesset med metallsøker og  kamerautstyr velvet meg ut på plassen.

Ottmari hadde tydeligvis vært oppe en stund, og virket veldig klar for dagens oppgaver. Startet med et fornøyd hyl, og noen minutter senere avleverte hun oss på fellestedet.

Avleverte hun oss på fellesstedet

Avleverte hun oss på fellesstedet

Helsemessig er det nok veldig greit at jeg ikke bor i Danmark. Har problemer nok her hjemme med t-skjorter som stadig blir kortere, og tenker med gru på hvor korte de hadde blitt her nede. Var liksom ikke grenser hvor mye god mat våre danske venner hadde fylt fatene med. Vet ikke om O.B. Wik presenningsfabrikk har avdelinger i Danmark, men det hadde nok blitt et krav hvis jeg skulle flytte hit.

Og mens vi overfylte magesekkene våre, ble lokalet fylt av danske metalldetektorister og arkeologer som sjekket inn. Et par gamle svenske bekjentskaper fra en tidligere tur dukket også opp.

Brifing var satt til klokken ti. Som igjen ga oss som hadde kommet kvelden før greit med tid til å fordøye morgenmaden i rolig atmosfære. Vi trakk oss tilbake til hagen hvor jeg nøt en god kopp kaffe og et par idoform som Lien hadde vært forutseende nok til å ta med. Klok mann han Lien.

Vårt danske vertskap sendte ut en erfaren detektorist, ved navn Rasmus for å underholde oss. En meget morsom og kunnskapsrik kar. Mange artige og spennende historier ble utvekslet i dennee deilig morgenstund. Og det er vel ikke tvil om at danske metallsøkerforhold, bare er en våt drøm for oss fra andre siden av Skagerrak.

Den norske delegasjonen underholdes av Rasmus

Den norske delegasjonen underholdes av Rasmus

Ryktet om at den nye Sieg myntkatalog var til salgs på andre siden av bygget, satte fart i oss. Vanskelig å leve uten den må vite. Bøker ble innkjøpt, bladd i, og diskutert. Og nå hadde det ankommet veldig mange å diskutere med.

Bøkene ble bladd i og diskutert

Bøkene ble bladd i og diskutert

Klokken ti var vi igang med briefingen. Takk til arrangørene for punktlighet og program som virket veldig bra og punktlig. Arkeolog Lene B. Frandsen fra Varde museum fortalte om området vi skulle søke i Her var det funnet spor etter flere langhus fra vikingtiden og arkeologene var veldig spente på hva vi kunne bidra med av løsfunn. Hun fortalte en hel masse annet også, men blandingen av språkproblemer og en tidlig morgen, gjør at jeg ikke skal referere det her.

Arkeolog Lene B. Frandsen fra Varde museum fortalte om området vi skulle søke i

Arkeolog Lene B. Frandsen fra Varde museum fortalte om området vi skulle søke i

Samling ved bilene for felles kjøring til dagens søkeplass. Ottmari hadde funnet seg en annen bobilvenninne å konversere med og var litt grinete for å bli avbrutt. Noen trøstende ord om at hans nye flamme skulle til samme sted, gjorde underverker. Uten noen flere dikkedarer startet hun villig og fant sin plass i kolonnen.

I en lang rekke, med en lederbil i front og en bakerst, beveget vi oss i en eller annen himmelretning til vi var fremme på plassen. Igjen meget velorganisert av Tellusgjengen.

Søkeområdet var på forhånd inndelt i felter, sånn ometrent 50 ivrige metallsøkere ble delt inn i grupper med hver sin gruppeleder i grønn vest, arkeologene fant sine plasser og jeg fikk frem kamerautstyret.

Startskuddet gikk og som en hagleladning spredde alle seg utover jordene. Søkere ble justert og folk fikk surret seg ut av hodetelefonledninger og satt igang med søkingen. Var forøvrig ikke så mange hodetelefonledninger som jeg er vant med fra Norge. Virket som veldig mange av danskene hadde gått over til XP Deus metalldetektor og den er jo, i tillegg til å være en veldig god metalldetektor, helt uten plagsomme ledninger.

En av de danske gutta var kommet over en sølvskje, som jeg og han var dypt konsentrerte rundt, da vi hørte det ble ropt nede på jordet at funn var gjort. Sølvskje måtte bare forbli sølvskje og med hurtige skritt bevegde vi oss ditt det ble ropt fra.

Å, for en deilig start på dagen. En treflikka spenne ga håp. To av flikkene var dog borte, men hva kan man forvente etter tusen år i jorda, med en ivrig plog som prøver å ta livet av deg sånn et par ganger i året.

En treflikka spenne ga håp.

En treflikka spenne ga håp.

 

GPS posisjoner ble tatt, finner ble gratulert, funnet ble loggført og varsomt plassert i posen sin, før alle gikk tilbake til sitt.

Dog ikke lenge. Nytt rop ikke så langt fra det første. Og det hørtes da veldig mørskt ut. Joda, det var vår egen Nils Ove som satt der nede på jordet, og vinket med det meste. Nye hurtige skritt ble avviklet.

Arkeologene fremviste begeistring. Det gjorde de forøvrig hele tiden, men denne gangen var det tydelig en dose ekstra begeistring. Nils Ove løftet en del av et reimbeslag opp av hullet. Ikke  hvilket som helst reimbeslag, men et Irsk/engelsk ett.

Reimbeslaget til Nils Ove

Reimbeslaget til Nils Ove

Arkeologene fremviste begeistring.

Arkeologene fremviste begeistring.

Og dette var bare starten. Skivefibler og andre spennende ting ble gravd opp over hele jordet. Ble mange hurtige skritt med tungt kamerautstyr på meg denne dagen. Men usedvanlig artig da.

Skivefibler og andre spennende ting ble gravd opp over hele jordet.

Skivefibler og andre spennende ting ble gravd opp over hele jordet.

Stor ansamling av folk langt der borte. Skjønte jo at her var det bare å starte marsjen igjen. Men det var det verd. Etter min personlige mening fikk jeg nå se dagens fineste funn.

En nøkkel. En helt utrolig flott nøkkel. En helt utrolig flott nøkkel formet som en fisk. Var nok ikke noe trioving dette, nei. En meget stolt finner av dansk herkomst tok imot gratulasjonene som haglet, og pakket nøkkelen pent inn.

 En helt utrolig flott nøkkel formet som en fisk

En helt utrolig flott nøkkel formet som en fisk

Med så mange fine funn er det vanskelig å huske pause, men en smart hjerne kom da på det til slutt. Ikke nok med at det er godt med pause, men jaggu hadde ikke det lokale næringsliv sponset arrangementet denne helgen, med feltarbeidsdrikke. Kakespising var det også mulig å delta på.

Pausen, fylt med kakespising, god drikke og enda bedre røverhistorier ble unnagjort med stor innsats. Folket forsvant ut på jordene igjen og det samme gjorde jeg. Måtte bare innom Ottmari for tømming og bytting av minnekort. Ville jo ikke gå glipp av eventuelle nye funn.

Pausen, fylt med kakespising, god drikke og enda bedre røverhistorier ble unnagjort med stor innsats.

Kakespising, god drikke og enda bedre røverhistorier ble unnagjort med stor innsats.

Som jeg gikk glipp av selvfølgelig. Denne gangen var det en av svenskenes tur. Gull ble det. Gullring. Så bra da. De tre fineste funnene var nå fordelt på de tre landene som deltok.

 Gull ble det. Gullring

Gull ble det. Gullring

 

Ringen, nøkkelen, reimspenna og den treflikka spenna var funnet ganske nær hverandre og utpekte seg automatisk til et sted for grundigere undersøkelser. Området ble delt opp i ruter som igjen ble fylt opp med mennesker og metallsøkerne deres.

Området ble delt opp i ruter som igjen ble fylt opp med mennesker og metallsøkerne deres.

Området ble delt opp i ruter som igjen ble fylt opp med mennesker og metallsøkerne deres.

 

Tilbudet til meg om å søke en av rutene, var ikke vanskelig å slå til på. Kamerautstyr ble raskt byttet ut med søkerutstyr, og litt etter svingte jeg og søkeren oss på jordet.

Ikke det at jeg fant noe særlig, men en blybit med litt uleselig tegn på skapte jo en viss interesse, hos meg selv i hvert fall.  Ikke noe særlig spennende ble funnet av de andre heller, men det var godt å få søke litt i alle fall, sånn mot slutten av en flott dag.

Tilbake i leiligheten, var det raskt av med arbeidsklær og like raskt på med gåbortklærne. Eller klær henholdsvis med og uten gjørme er vel en riktigere definisjon. Det var nemlig klart for middag med kollegane.

Middag med kollegane.

Middag med kollegane.

Og selvfølgelig smakte den like fantastisk som ventet. Deilig gryterett og dessert som jeg ikke helt lenger husker hva bestod av. Godt var det, det er helt sikkert.

Gode, mette og med den verste tørsten slukket inntok vi plassene for å overvære premieutdelingen. Av den enkle grunn at jeg ikke skjønner et kvekk av tresser, fjerser og halve sådanne kan jeg ikke reffere hvor mange fine funn som var levert inn denne dagen, men det var mange.

Tre funn pekte seg allikevel ut. Nils Oves irsk/engelske spenne grunnet sjeldenhet, Danskens fantastiske nøkkel grunnet sin skjønnhet og svenskens gullring grunnet at gull er tross alt gull. Juryen var satt på en umulig oppgave. Hvordan er det mulig å plukke en vinner blant tre slike funn da? Det går selvfølgelig ikke, så den eminente juryen gjorde det eneste de kunne gjøre. Tredelt førstepremie ble det erklært.

Vinnerne ble kaldt frem for mottagelse av fine premier til stående applaus og hurrarop som ingen ende ville ta.

Vinnere

Vinnere

En ikke akkurat missfornøyd Nils Ove, representerte Mørekysten og Norge

En ikke akkurat missfornøyd Nils Ove, representerte Mørekysten og Norge

Nydelig mat, god drikke og masse hyggelige mennesker etter en lang dag i felt får konsekvenser . Konsekvenser i form av tilløp av narkolepsi. Symptomene var i alle fall veldig like.

Ikke så mange timene etter sov jeg trygt og i drømmen var det ikke få funn som skulle finnes dagen etter.

Ikke så mange timene etter sov jeg trygt

Ikke så mange timene etter sov jeg trygt

 

 

 

 

9 Kommentarer

  1. Gunnar Nilsson

    Det er så kjekt å komme inn på siden din å få være med å lese om turene dine. Du er bare den beste histoiefortelleren. Gleder meg til neste gang. 🙂

  2. Per S

    Takk for det Gunnar. Vi skulle jo finne på noe forrige uke også vi, men tiden strakk bare ikke til for meg dessverre. Vi får se om vi får til noe etter Re. Ha en fin dag PerS

  3. Gunnar Nilsson

    Alt i orden, Per.
    Jeg bruker tiden godt imens. Prøver å få til minst to timer søk hver dag slik at eg blir litt kjent med utstyret. Du bare sender meg en melding eller ringer når det åpner seg en mulighet. Ikke stress – vi tar det når det passer seg slik. :-))

  4. Terje Olsen

    Hva er den blå saken som Nils Ove vant? Kne pute?
    Ellers som vanlig flott innlegg 🙂

  5. Per S

    Tusen takk Gunnar og Terje
    @Gunnar. Et par timer om dagen gir fort resultater. Ringer deg så snart jeg kan
    @Terje. Det husker jeg faktisk ikke.

  6. Hans

    Flot skrevet Per
    glæder mig til at læse resten

    Hans

  7. Ole Pilspiss Fjeld

    Hei du, du hadde det tydligvis flott i DK, men nå er det på tide å løfte hodet å gi oss litt RE historie. Jeg vet at det er bredbånd der så ingen unnskyldninger nå…

  8. Per S

    Takk for det Hans og Ole pilspiss.
    @Ole Må først bli ferdig med Danmarksturen serru.Visst var det bredbånd på Re, var bare ikke noe ledning til PCen min i baggen og så var jeg like langt

  9. Trygve Måleng

    Hei se der,
    det blev en flott historie som vanlig fra deg Per skriveklepper.
    En minnesrik og deilig opplevelse vi hadde der nede i den danske mold.

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter