På tokt med Ottmari og metallsøker igjen (del 1)

av | aug 1, 2011 | Søkerturer | 2 kommentarer

Rastløse dager for en metallsøker. Onsdag sånn litt,midt utpå dagen var Ottmari og  jeg  klar for en tur på vegen igjen.Mikkel var fortsatt ganske mettet etter nordoverturen, så denne gangen var det bare Ottmari og jeg som tok landeveien fatt.

Hadde en metallsøkeravtale men en ung mann i sin beste alder på torsdag om litt søking, og det samme med en gjeng metallsøkere på fredagen, så denne dagen hadde jeg veldig greit med tid. Hadde noen spennende steder som jeg ville titte på, så turen nordover begynte litt sydover og ble ganske mange mil lenger enn strengt tatt nødvendig.

Gjorde absolutt ingen ting. Solen skinte og Ottmari vrinsket fornøyd der hun la bak seg mil etter mil, akkurat som hun en gang for lenge siden ble skapt for å gjøre.

Tok meg en liten stopp på Finnskogen og ringte en ivrig metallsøkerfører, som frekventerer mye med metallsøkeren sin der oppe, i håp om at han var i området.

Noe han ikke var. Men den tar vi igjen Arild.

Utpå kvelden rullet vi inn i Elverum. Da avtalen dagen derpå inkluderte oppmøte plass i denne byens nordende passet det usedanlig bra å slå rot for natten på byens campingfasiliteter, etter en liten runde i byen som inkluderte oppfylling av kjøleskap. Nå er nok ikke Ottmari den yngste bobilen i kongeriket, og jeg er nok litt over normalt var på morsomheter på hennes vegne. Så da campingverten kom til å nevne at hun så litt hjemmespikra ut, eller noe i den retning, fikk han et litt anstrengt og svett ansiktsuttrykk i retur. Han forsikret veldig fort at han synes bilen var helt topp og slo like fort av brukbart på overnattingsprisen.

Og så var det vennskapet gjenopprettet.

Elverum er vel gjerne en by mann bare passerer på tur til et helt annet sted, men jeg oppdaget at  her var det også mye vakkert.

Soppen ved Elgstua er nok ikke blant de, og det var der torsdagens oppmøtested var avtalt.

Ringte opp til Terje, som var navnet på dagens avtale, da jeg våknet denne varme julimorgenen. Veldig varme julimorgenen faktisk.

Våken?  Terje var ikke helt overbevist om det. Mumlet noe om at det var veldig varmt og noe om en katt som hadde ødelagt vifta hans i løpet av natten.

Fikk da omsider avtalt at klokken 11.30 var et greit klokkeslett for å møtes.

Noen minutter før dette tidspunktet var Ottmari og jeg parkert, på dette ikke akkurat byens vakreste sted. Og mens vi venter på Terje, la meg fortelle litt om dagens søkerkollega. Terje er som nevnt en ung mann i sin beste alder, og en meget aktiv metallsøkerentusiast. Stadig på farten med sin kjære metallsøker.

Greie på lokalhistorie har han også, og denne dagen skulle han vise meg et spennende sted hvor store mengde tyske statsborgere hadde campet for en sytti års tid siden.

Manen skriver også blogg om sine opplevelser med metalldetektoren, og disse er absolutt verd  å lese. Så ta dere en tur inn på www.digginghedmark.com  og kos dere. Må bare nevne i den anledning at Terje skriver litt i overkant hyggelig om meg der, så dere får bare trekke i fra.

Og du Terje, du får bare sende meg kontonummeret ditt.

Film lager han også  rundt emnet metallsøking, og disse flotte filmene kan nytes på www.youtube.com/digginghedmark

Nå ser jeg forresten at Terjes Volvo kommer inn på plassen her, så la meg nå få fortsette dagens historie da.

Har jo truffet han før, og vet hvor flott fyr han er, så gjensynsgleden var stor. Litt preiking må til når metallsøkere møtes, men etter hvert kom vi da oss avgårde oppover Østerdalen et stykke.

Vel fremme og litt  mer preiking mens søkerne ble klargjort. Terje og meg selv bruker samme metallsøkermerke, så mye erfaring ble utvekslet der vi ruslet oppover til søkeplassen. Fint å kunne dele erfaringer, tips og triks.

Og så var vi der da. I mygghelvete.

Nydelig skogsterreng og årets varmeste dag gjorde det hele til en fantastisk dag. For myggen. Terje mente at det kunne vært verre. Han hadde gravd opp et jordvepsebol sist han hadde vært der, og påstod at det var verre. Jeg trodde han og ba han peke veldig nøyaktig ut for meg hvor det stedet var.

Søkerne ble starte opp og vi var igang. Mye søppel og blikk kom til overflaten.

Og en artig lekebil klarte jeg også å redde restene av. Gamle patroner var det heller ingen mangel på.

Og heller ikke mygg og varme. Min metallsøkerkollega oppdaget at han hadde glemt finproben sin nede i bilen. Passet meg utmerket, for da passet jeg på og bestille store mengder myggolje som jeg regnet med han hadde bilen full av. Skjønner ikke hvordan folk kan leve oppi her uten det. Det skjønte nok ikke Terje heller, for han returnerte med både finprobe samt en stor flaske med myggens fiende.

Ble påført i tjukke lag

Smådjevlenes matlyst dempet seg noe, men til gjengjeld begynte nå varmen å gjøre seg gjeldene. Løste dette problemet med kald drikke, hyppige pauser og gode historier.

Også litt mer søking da.

Hadde litt problemer med hodetelefone mine. Dårlig kontakt gjorde at ørene ble tomme for lyd og øynene fulle av svette (det var nok mest varmen som sto for sistnevnte). Løsningen ble mye vrikking på kontakten og gloser som jeg ikke skal gjengi her. Øynene tok flittig bruk  av lommetørkle seg av.

Litt funn ble det også. Terje fikk noen fine knapper til samlingen sin og et heljern  fra krigens dager.   Jeg plukket opp en nazimynt i sink og dermed var jeg meget fornøyd med dagen.

Kanskje ikke den mest effektive dagen, sånn søkermessig, men absolutt en flott dag. Veldig spennende område, utmerket selskap, gode historier og litt funn.

Ja, da ber ikke jeg om mer.

Tilbake ved bilene og med mere kald drikke sjenket oss fra Ottmaris kjøleskap var det på tide for meg å sette kursen mot Dovrefjell og morgendagens avtale. Terje skulle avgårde å kjøpe seg ny vifte for å møte nattens varme. Han nevnte ikke noe om ny katt, så jeg regner med at den hadde klart seg.

Og for å toppe en allerede praktfull dag, forærte  denne fantastiske mannen meg et sett med nye hodetelefoner før vi skilte lag.  Tusen takk Terje. Veldig takknemlig for de. Og det var nok gjengen på Dovre også, for å slippe å høre gloser jeg ikke vil gjenta her.

Tusen takk igjen Terje. For en flott dag i spennende terreng med mye historie. Er helt sikkert snart tilbake for mere søking her. Du er en topp fyr, som jeg gleder meg til å søke mere sammen  med.

Og hvordan søkingen på Dovre gikk, vel, dere får følge med i neste historie

metallsøkerfunn

Tysk krigsmynt i zink

 

 

Terje

Terje og hans trofaste Fisher F75 metallsøker

 

 

 

 

 

 

2 Kommentarer

  1. Ole Chr

    haha, ikke aksepter noen aldersfornærmelser på Ottomari`s vegne. Du vet vel at «youth is wasted on the young»!
    Vil du forresten ha kontonummet mitt også??

    Virker som dere gutta hadde en flott dag. Heldiggriser.

  2. Per S

    Hei Ole Chr. Nei, kjenner jeg ikke tar mye fornærmelser på The grand old lady sine vegne. Det med kontonummeret tar vi når vi møtes :-D. Ha en fin dag. PerS

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter