Nordkapp (På tur med Ottmari og metallsøker del 6)

av | jul 13, 2011 | Søkerturer | 13 kommentarer

Klokka 13.23 i dag nådde vi Nordkapp, ganske så nøyaktig en uke  og 2253 km etter vi startet hjemmefra. Kanskje ikke et stort skritt for menneskeheten, men slett ikke  så verst for en 25 år gammel bobil. Men la meg ta dagen i riktig rekkefølge her nå da.

Våknet til renvær, sterk vind og syv varmegrader. Dog er Ottmari en fantastisk gammel dame, men 100 prosent trekkfri er hun ikke. Ikke hadde vi satt på varme i går kveld heller, så dagens morgenstund var en smule grøssen.  Kom meg da opp, tok en nødvendig tur ut, returnerte Ottmari, og startet dagens første vekking av Mikkel. Uten spesielt stor suksess med den siste delen.

Men så har det altså skjedd. Man leser jo stadig i avisen om kriminalitet, ranere og annet tjupakk. Man synes jo det er leit selvfølgelig, men man kan jo ikke i sine villeste fantasier drømme om at noe sånt kan skje en selv. Hadde vi vært i New York eller en annen storby så kanskje. Men her på dette fredelige naturskjønne stedet langt mot nord, aldri. Men så feil kan man ta altså.

I dag ble jeg et uskyldig offer for verdens ondskap. Det som skjedde var som følger

Etter noen forsøk på vekking av poden, hvorav det siste medførte et løfte fra hans side om å stå opp, bestemte jeg meg for å ta en tur på toalettet for litt mere alvorlige forretninger. I samme slengen la jeg en god varm dusj inn i planene. Med håndklede rundt halsen og dusjsåpa i den ene hånden ruslet jeg over til service huset. Satte meg til og  lot livet og gjøremålet gå sin gang.

Sekunder etter gikk det opp for meg at jeg var blitt et uskyldig offer  for en vinningsforbryter. Dorullen var stjålet. Helt borte var den. Nå er det sikkert noen forsvarsadvokater der ute som vil påstå at den sikkert var brukt opp. Og til dem vil jeg bare si IKKE TALE OM. Da burde vel tomhylsa ha hengt igjen, ikke sant. Men det avgjørende beviset var at jeg hadde vært der en halvtime før, og da var rullen full. Og her snakker vi ikke om noen vanlig hjemmedorull.

Rappa var den, ingen tvil om den saken.

Men uansett grunn, og om kjeltringen hadde hatt en vanskelig barndom eller ei, her var det helt på det rene at det var jeg som hadde et litt kinkig problem. Skjønte fort at her ville det hvert fall ikke hjelpe å få panikk. Klarte å forholde meg iskald mens jeg vurderte mulighetene. Hadde jo noen doruller borte i Ottmari (jada ærlig kjøpt og betalt), men slo fort fra meg den planen av hensyn til de andre campinggjestenes fremtidige mareritt.

Hadde bare en mulighet igjen slik jeg så det. Satt helt musestille til jeg ikke hørte noen andre utenfor. Da det øyeblikket  oppstod, hev jeg klærne under armen og pilte så fort jeg kunne over til dusjen, i håp om at den var ledig. Og lykken sto den kjekke bi heldigvis og med det var situasjonen reddet.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, og jeg tror ikke jeg får noen varige men etter denne opplevesen, selv om man sitter igjen med en del tanker i ettertid. Nå skal jeg ikke trette dere med dem kjære lesere, men man kan jo undres over hvor politiet er når ærlige mennesker kan bli utsatt for kriminalitet av dette kaliber. De er vel ute å sjekker at folk bruker bilbelte vel.

Tilbake i bilen hadde Mikkel stått opp og gjort i stand frokost. Nå er han bare tolv år, og jeg ville ikke skremme han ved å fortelle hvilket belastet strøk vi hadde overnattet i, så jeg ga han bare en lightversjon av det som hadde skjedd.

Men tilbake til dagens tema, Nordkapp. Ottmari ble vekket til liv og vi startet på de lange oppoverbakkene mot målet. Ottmari syntes nok  at bakkene var i hardeste laget etter en kald natt ute, men vi hørte ikke en eneste klage, der hun slet seg mot toppen med kald motor.

Som sagt, 13.23 trillet vi inn til mannen som skulle ha masse penger for å ønske oss velkommen til Nordkapp. Når beløpet ble nevnt, måtte jeg jo spørre om han var galen. Han forsvarte prisen med at billetten inkluderte parkering i 48 timer pluss fri benyttelse av alle fasiliteter. Så da så.

Fasilitetene var fine de. Vi ruslet rundt med turistmine og fotoapparat. Tittet på glassmontere og Nordkappfilmen. Ruslet ut og så på en fantastisk utsikt mens vi lot fotoapparatene jobbe. Temperaturen hadde nå falt til +5,7 celsius, men til gjenngjeld hadde vinden tatt seg brukbart opp. Regnet og tåka hadde dog  i det minste tatt seg en pause.

Da vi var blitt sånn passe gjennomfrosne,  ruslet vi inn igjen for å tine litt, skrive pålagte prospektkort og ikke minst fylle kroppene våre med lokal viltgryte, som ikke var en av fasilitetene som var inkludert.

Alt i alt et flott sted å besøke. Ikke minst er det alltid en deilig følelse å nå et mål man har satt seg.

Faktisk så fort gikk tiden at vi rakk bare tilbake til Honningvåg  før vi stoppet for natten, og for å skrive dette.

Og nå har vi bare 2200 kilometer hjem igjen. Med forhåpentligvis mange metallsøkeropplevelser underveis

Målet nådd

 

Flott utsikt kan man si

 

 

Jordens barn

 

13 Kommentarer

  1. Terje Olsen

    «Da det øyeblikket oppstod, hev jeg klærne under armen og pilte så fort jeg kunne over til dusjen, i håp om at den var ledig.»

    hahahaha… Så bra!! Nesten litt synd att dusjen var ledig, for det hadde vært artig å lest hva så hadde skjedd om den var stengt. Ser frem til neste reisebrev!

  2. Per S

    Er ikke så sikker på at du hadde synes det hadde vært artig Terje 😀

  3. Harald Kjelstad

    Var hele industrirullen med toalettpapir borte altså? Da har jammen fått rappere i Nord Norge også.

    Nå har jeg ikke noe imot rap og nymotens musikk, men når det blir så uforutsigbart som dette å gå i «kosebua» eller «den store hvite telefonen», ja, da vet jeg ikke lenger.

    Alltid..Alltid, ha med lesestoff på slike steder (og da mener jeg ikke iPoden).

    Mvh
    Harald.

  4. Øystein

    He he… dette blir bedre og bedre…:-)

    Hadde du ikke mobil tlf. da…? så kunne du ringt til «poden» og bedt han redde deg ut av situasjonen.
    Men da kunne du jo fort kommet i den situasjon at du hadde blitt stående i gjeld til han resten av turen…:-D

    Fortsatt god tur.

  5. lars k

    ingen spøk å bli utsatt for den fryktede dorullbanden! Nå skal jeg på søking.Regn ingen hindring.Såframt jeg ikke er dratt på ferie,må dere gjerne stopp på Mo på ferden sørover.

  6. Per S

    Hei Harald, Øystein og Lars. Takk for kommentarer. Harald, gjelder det samme for Ipad? Øystein, Min mobil lå i Ottmari og Poden hadde ikke, men det kan nok forandre seg ganske snart. Og kjenner jeg han rett, hadde han nok reddet sin far, men det hadde tatt lang tid og først etter lange forhandlinger. Lars, vi har også hatt en fin tur med søkerne i Alta i kveld. Artikkel kommer forhåpentligvis i morgen. Håper du fant mye på din tur. Vi prøver å ta kontakt med deg når vi nærmer oss, og passer det sånn, så er det bra. Hvis ikke, prøver vi en annen gang

  7. Magne Sølyst

    Ser frem til søketurene på hjemveien, blir de like utfyllende som do besøket har vi mye god lesning i vente. Pga.husmaling blir det lite med søking her 🙁

  8. Per S

    Føler med deg angående husmalingen Magne. Håper du får litt tid inne mellom til litt søking også. PerS

  9. lars k

    Fant lite i dag,10øre 1942 og ei gammel øks.

  10. Kjersti Jacobsen

    Kjære Per
    Takk for fantastisk reiseskilderier. De blir bare bedre og bedre dag for dag. Jeg har ikke kunnet legge inn noe før i dag, for jeg har vært en stund på et av de få stedene i Norges land uten nettilgang.
    Skulle gjerne vært med på turen, den virker storartet. Til og med myggene får man lyst til å oppleve. Når det gjelder hvem som kan ha nasket dassrullen, så skal du få et godt tips. Det er nok «Tøskerten» som de kaller tyskere for i Nord Norge. Herregud mann, hva ser du rundt deg på alle kanter bortsett fra fin natur og mygg….jo tyske turister. Trenger jeg si mer. De er ikke alt for glad i å legge igjen pengene sine på ferie vet du.
    God tur videre og klem fra meg og min utvalgte

  11. Per S

    Hei Kjersti. Takk for det. Helt klart at vi har det storartet. Har dessverre ikke tid til mere etterforskning, har steder som skal søkes og natur som skal beundres. Men det er godt mulig du hr rett, det er ikke mangel på dem her. Klem tilbake

  12. Jahn Roald

    Greit med de tyskerene, bare pass på at de ikke får tak i fyrstikker…

  13. Per S

    He he. Bryr meg ikke så mye om dem, jeg Jahn. Skjønner ikke hva de sier uansett. PerS

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter