Eller dag fire på tur, som dette innlegget også kan kalles . Eller for den saks skyld «En rolig dag»

Noe natten i Jokkmokk ikke kan kalles. Den Jokkmokkiske ungdom har en spesiell hobby. Nemlig å kjøre gjennom byens campingplass på moped med hornet  flittig i bruk. I tillegg til dette var jo midnattsol og nesten 30 varmegrader en artig opplevelse for nattesøvnen. Og om ikke dette ikke skulle være nok, så kan det jo også nevnes at Jokkmokks gode pizza ikke var like god utpå natten. Sovnet da til slutt og var fornøyd med det.

Alt dette førte med seg at vi ikke orket å renne ut av sengene før klokka var over ti i dag, og at tiden fra da og en god stund fremover gikk på veldig lavt turtall. Enighet om at dette ble en rolig dag. Men til slutt hadde vi da fått i både oss selv og  Ottmari litt føde og var på tur videre nordover igjen.

Ved første veikryss la vi merke til at Ottmaris blinklys virket usedvanlig godt. Det glemte nemlig å ta pause mellom blinkene, sto bare lyste hele tiden i et langt blink. Stilig, men ørlite granne upraktisk. Litt dårlig jording på det ene blinklyset ble fikset raskt i veikanten og så bar det videre. Ikke så langt. Og her kommer dagens tips til andre ferske bobileiere. Husk å lukke panseret skikkelig når dere har rettet  jordingsfeil på bobil. Ingen skade skjedde og så fortsatte vi ferden videre.

Ti mil og en storslagen natur senere trillet vi inn i Gallivare (som egentlig skrives med to prikker over første a-en, men det fikk jeg ikke til), og der ble vi veldig enige om at det fikk holde for i dag. Parkerte Ottmari i sentrum og tok på oss turistfjes og fotoutstyr og ruslet rundt i byen mens vi tok bilder og så imponerte ut.

Og, når man  først er så lang nord i verden er man jo bare nødt til å spise thaimat. Spesielt når en thaimatrestaurant  dukker opp foran seg. Maten var god den, og veldig mye mat og drikke for to til 300 kroner er ikke å forakte.

Men man kunne jo ikke sitte der å tygge nudler hele dagen, så vi stakk innom ICA for  litt bunkring før vi fant oss en fin plass nede ved elven på campingplassen her i Gallivare med to prikker over  første a-en.

Og der sitter vi ennå i solen og skriver dette. Og sitter vi ikke der i morgen også, så er vi nok på vei til Finland.

PS. Mikkel skremte meg litt i dag da han fortalte og viste frem en svart stripe som hadde begynt å strekke seg fra den blå tåneglen og oppover foten. Men førstehjelpkyndig  som jeg er rekommanderte jeg en skikkelig fotvask og dermed var den blodforgiftningen borte.

Mikkel som turist i Gallivare med to prikker over første a-en

Torvet i Gallivare med to prikker over første a-en

Stort insekt på Ottmaris sovealkove

God Thaimat her i nord-sverige