Henting av ny metallsøkerbil og en fin utstilling

tirsdag, 5. juli, 2011
av Per S

Ja så var den nye kombinerte metallsøker og turbilen et faktum. Forrige uke dro jeg og familiens minstemann til Ålesund og hentet henne. Benyttet oss av de norske statsbaners tjenester inn til Oslo, hvor nattbussen skulle bringe oss trygt nordvestover. Aldri prøvd en sånn nattbuss før, så dette kunne bli interessant.

Traff et par artige damer allerede på Oslo bussterminal. Uten at jeg er helt sikker, tror jeg de var mor og datter. Moren skulle se datteren vel avgårde på bussen. Datteren var vel på min alder, altså dermed i sin beste alder. Moren, tilsvarende eldre.  Og hun var morsom, og nok ikke helt edru. Det forsto jeg da hun mente at jeg så ut som jeg kom fra et møblert hjem, og om jeg kunne være så snill å gjøre henne en stor tjeneste. Klart jeg kunne mente jeg ,har tross alt tilbrakt en del av min barndom som en av lord Baden Powels tilhengere og bærer fortsatt preg av det. Alltid hjepsom må vite. Hva kan jeg så hjelpe deg med? Jooo… om jeg kunne passe på at datteren kom seg til Ålesund uten å bli gravid. Vel, love noe med så stort ansvar, kunne jeg nok ikke, men jeg skulle nå gjøre mitt beste. Og så krøp alle vi reisende ombord på bussen.

På tross av litt tull med en billettautomat (eller hva det nå heter) som ikke virket og utfylling av skjema over hvilket sitteplass som skulle vekkes når gjennom natten, så rullet bussen snart nordover. Grunnet veivesenets nattarbeider fikk vi også se en del av Oslo by night, før vi kunne nynne på E6 sangen til DDE. Veldig forsiktig da vettu, for datteren sovnet fort og tro i min oppgave ville jeg jo ikke risikere å vekke henne.

Å sove godt på en buss passer ikke for meg. Ble sittende å tenke på nybilen. For mange år siden hadde jeg en annen turbil. Hun var en Land Rover av militær oprinnelse med et bensinforbruk på størrelse med en solid aksjepost i Statoil. Gjett om vi hadde det mye gøy sammen. Mange flotte metallsøker og gullvaskingsturer ble det. Knallgul av farge og navnet Ottmari bar hun med stolthet der hun alltid lå først i bilkøen. Kunne nyervervelsen bli Ottmari den andre? Det kunne jeg ikke svare på der jeg prøvde å få sove på full fart opp Gudbrandsdalen. Ottmari er et navn som forplikter, og jeg visste at ikke før det øyeblikket jeg så henne, ville jeg få svaret på det. Dette har med følelser og øyeblikkelig kjærlighet å gjøre, rett og slett.

Omtrent der hvor Guri spilte trompet for mange hundre år siden, kom endelig Ole Lukkøye ombord på bussen og raskt tok han meg til drømmeland. Sov faktisk ikke så verst. Ble bare vekket med ujevne mellomrom av busssjåførens frustrasjoner over at en del av hans elskede passasjerer hadde byttet plasser og dermed laget tull i vekkelistene hans. Bare han nå ikke vekker datteren så hun blir gravid tenkte jeg med bekymring. Men det gikk heldigvis bra – hver gang.

Velkommen til Ålesund. Endelig kom ordene jeg hadde ventet på hele natten. Stablet meg og Mikkel (som min sønn heter) og litt bagasje ut av bussen.

Og der sto hun. Ottmari den andre. Ikke tvil om det. Dette var en Ottmari. Akkurat passe sliten og velbrukt som en Ottmari skal være. Født på en fordfabrikk for mange år siden. Oppvokst som campingbil og drev fortsatt som det. Og sånn som hun smilte til oss a gett. Smilte så søvnen poppet ut av øyekroken på oss. Full av sjel og nykker. ja dette var Ottmari.

En hyggelig pensjonist dukket opp. Presenterte seg som Odd og eier av bilen. At vi ville betale og komme oss av gårde så fort som mulig, ville han ikke høre tale om. Vi skulle hkjem til han først, for der ventet kona hans med frokost. Frokost er et godt argument, Mikkel og jeg heiv oss inn i Ottmari.  Odd fant gassen og satte kursen mot kone og frokost, mens hadde fortalte masse ting jeg ikke forstod så mye av. Har alltid sliti litt med dialektproblemer ved  åttetiden om morgenen.

Frokost ble det, mye frokost. Her var det reker, egg og andre skalldyr, spekemat og annet godt. Mens vi spiste dro Odd til biltilsynet og ordnet nytt vognkort til oss. Snakk om service. Vil dere være med å fiske makrell spurte Odd da han kom tilbake. Ikke det at jeg har noe imot makrellfiske, men etter en lang natt på bussen var ikke det førstevalget, så vi takket pent nei. men fiskekaker skal dere ha erklærte Odd og fylte kjøleskapet til Ottmari med hjemmelagde fiskekaker før vi rakk å svare. Odd var handlingens mann og hans neste spørmål var om vi hadde med kjøkkenutstyr til å steke fiskekakene med. Forklarte at det ikke var så lett på bussen og at vi ikke hadde tenkt så mye over at vi ville ha behov for noe å steke fiskekaker med på denne turen. Full forståelse fra Odd sin side og øyeblikket etter var Ottmari fylt med kopper,kjeler,stekepanner og alt mulig annet man kan få bruk for i forbindelse med fiskekakesteking.

Når så Odd begynte å lure på hvordan mulighetene hadde vært for frakting av dyner og puter på nattbussen, skjønte vi tegningen og forklarte at det kunne vi ordne sjøl, og at vi nå måtte komme oss avgårde. Odd godtok dette under forutsetning av at vi først hørte på en sang han hadde skrevet sjøl. Sangen var fin den og så reiste vi avgårde.

Deilig å være på vegen igjen. Litt uvant å kjøre campingbil med høyt tyngdepunkt, men man venner seg fort. Ottmari tok oss raskt til Åndalsnes hvor dyner og puter ble handlet inn. så bar det opp Romsdalen og videre opp på Dovre hvor vi skulle overnatte. Stoppet på en campingplass og spurte som en erfaren bobilturist om de hadde noen ledige plasser. Jada de hadde greit med plasser, bare å finne seg en ledig.

Helt erfaren som bobilturist er jeg nok ikke ennå. Hvorfor står alle de andre der oppe,når det er så mye penere her, spurte jeg Mikkel, mens jeg rygget Ottmari på plass. Ikke vet jeg svarte Mikkel. Vi lærte noe denne kvelden. Det er litt mer slitsomt å bo i en bil som står på skakke i en helling.

Nydelige fiskekaker ble fort erstattet med snorkelyder denne kvelden, og morgenen etter våknet vi utsovet og i godt humør. Regnet øste ned på utsiden og mens vi spiste frokost tørt om enn litt på skrå, beundret vi campinghytteturistene som løp mellom hytter og bilene sine i regnet. En av fordelene med bobil.

Dagens første stopp var avtalt på Dombås for å beundre en utstilling av metallsøkerfunn og andre gamle ting, som Per Bernhard sto for. Så etter å ha rygget på utetrappen til Ottmari og kjørt en liten stund, stoppet vi på Dombås.

Og er dere på Dombås, stopp og ta dere tid til en tur på denne utstillingen. Per Bernhard er medlem av Norges Metallsøkerforening selvfølgelig og er også en ivrig samler av oltidssaker (alt registrert og lovlig).  Han er i tillegg et levende leksikon når det gjelder oldsaker til glede for mang en arkeolog. I år er det Dombås bibliotek som har gleden av å stille ut samlingen hans. Virkelig bra er den, så ta dere tid til en stopp der og pass på å spør Per Bernhard om det dere lurer på. Virkelig artig å høre på når han deler om seg med sine kunnskaper.

Etter en flott stund hos Per Bernhard hilste vi på en annen ivrig metallsøkerkollega fra Norges Metallsøkerforening, nemlig Roy Ove som bor i området. Dessverre hadde vi ikke mulighet til metallsøking denne gangen, men avtale ble gjort for en tur sener i år.

Vel ute i bilen igjen, ble Mikkel og jeg enige om at korteste vei hjem ble for kjedelig. Og da Ottmari sa seg helt enig i dette, ble hjemturen tatt om Hjerkinn, Folldal, Atna (med utsikt til Rondane), Elverum, Kongsvinger, Finnskogen og hjem.

Ottmari skuffet ikke. Ikke et feilslag på hele turen. Det er jenta si det.

De siste dagene har Ottmari fått litt stell og oppgraderinger. Blant annet har hun fått installert internettopplegg, så når vi forhåpentligvis legger ut på en ny langtur i morgen, burde det gå greit å holde dere oppdatert. Har nemlig en del metallsøkeravtaler over det ganske land fremover.

Ottmari

Ottmari på Dombås

Utstillingen til Per Bernhard

Utstillingen på Dombås Biliotek

Utsikt mot Rondane

 

 


Tags: , , ,

10 kommentarer to “Henting av ny metallsøkerbil og en fin utstilling”

  1. Du er en dyktig skribent…gleder meg til å følge ottmari og hennes mannskap på deres turer :)

    #1907
  2. Arild Braathen

    Hei Per.
    Ser du har vært innom Finnskogen og Kongsvinger.
    Kom selv hjem i går fra de «dype skoger» Finnskogen.
    Slå på tråden neste gang du er på de kanter.
    Alltid morsomt å lese det du skriver.

    #1932
  3. Per S

    Takk skal dere ha, Jimmy og Arild. Skulle ikke forundre meg om jeg er innom Finnskogen igjen de neste ukene. Men akkurat nå befinner Ottmari, Mikkel og meg selv oss i Sveriges Lappland nærmere bestemt Jokkmokk på vei til Finnmark. PerS

    #1957
  4. Per Kristian Bjor

    Flink du, Per. Vi gleder oss til flere flotte reportasjer fra Ottmaris lange ferd gjennom det ganske land. Innvitasjonen til turen ble nok borte i posten, men vi får ha det til gode. Skal hilse.
    PK

    #1958
  5. Per S

    Takk for det PK og første del er nå publisert. Rart du ikke fikk invitasjon, men det er jo så mye rot bestandig. Hilse tilbake

    #1962
  6. Kjempe flott reisebrev, PerS. Lo godt den med moren og datteren :)

    #1965
  7. Ole Chr.

    HAHA, Grattis med Ottmari, og tydligvis en fin tur. Og så heldig du var med Odd, det støpes dessverre ikke så mange av hans kaliber.

    #1975
  8. Per S

    Takk for det Terje og Ole Chr. Nei det er vel kanskje ikke så mange som Odd igjen, men heldigvis klarte vi oss med en.

    #1979
  9. Tore N

    Skulle gitt lyd da vettu, litt sør for der Guri spilte trompet… Så hadde kaffen blitt satt på. Husk på det neste gang da.

    #2047
  10. Per S

    Takk for det Tore. Du skal ikke se bort i fra at det blir så lenge til. PerS

    #2049

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Siste kommentarer

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen