Alle skal til Nordkapp (På tur med Ottmari og metallsøker del 5)

tirsdag, 12. juli, 2011
av Per S

Eller en ikke så lang distanse på desto lengre tid, hvis du vil…

Uansett må jeg først si hvor overrasket jeg er over alle som synes å like disse reisebrevene. Metallsøkerposten har vel aldri hatt så mye besøk.  Kommentarer og masser av mail har det også kommet og slikt gleder må dere vite. Tusen takk til dere alle som bruker av tiden sin til å følge disse skribleriene.

Så da får det bli en liten oppdatering i dag også.

Etter at jeg hadde fått tastet ned gårsdagens historie og litt annet av nødvendigheter, var jeg så fylt av tretthet at jeg bare nilengtet etter å få slått igjen de to blå med, for anledningen, svarte ringer rundt.  Fikk vridd av meg fillene og  bakstet meg ned i senga.

Det var da jeg kom på at jeg var ikke fylt av tretthet alene, det var anselige mengder finnebiff der også. Opp igjen, halveis påvriding av filler, og stormet ut av Ottmari. Og der var jeg plutselig ikke alene lenger. En tysk familie, så opptatt med å fotografere elv i midnattssol, at de nok hadde helt glemt bort campingplassen forbud mot høyt volum etter klokka 23.

Nå var det vel sånn at de ikke på noen måte sånn at de hadde brutt dette forbudet, men etter å ha sett en halvpåkledd mørkemann i størrelse XXL, som i tillegg er oppsatt med et fjes som knapt nok en mor kan elske, komme stormende ut av en gammel bobil. Ja, da tror jeg de hadde vært villige til å erklære seg skyldig for det meste av lovbrudd de siste hundre år.

Selv i min halvsovende tilstand oppfattet jeg misforståelsen som var i ferd med å utvikle seg, og at dette fort kunne utvikle seg til litt dårlig sommerferiestemning. Hurtig fant jeg frem noe som så langt det lot seg gjøre lignet et smil, lagde storslagne armbevegelser i retning elven og utbrøt ord som wonderschøn og andre ord som jeg mente var tyske og positivt ladet .  Familien slappet heldigvis av etter hvert, og det hele endte i stor enighet om at Norge er et vakkert land og at vi alle måtte få en stille og god natt. Jeg fortsatte på ruten min, ble kvitt finnebiffen, og litt etter sov jeg helt etter den tyske familiens ønsker.

Ingen grunn til å ikke våkne ved ti tiden i dag heller. Mikkel på sin side våknet kvart over ti, klokken elleve, halv tolv og tolv. I mellomtiden sponset jeg nettcom med tellerskritt, og fikk bekreftet noen metallsøkerrelaterte avtaler til turen sydover gjennom Norge . Er ikke fritt for at det begynner å nappe litt i søkerabstinensene nå.

Frokost, dusj og klargjøring av Ottmari gikk ganske raskt unna. Ottmari fikk sin førte skvett olje på turen. Legg her merke til at jeg  skriver sin første olje og ikke den siste.  I underkant av en halv liter olje på 2000 km må man anse som akseptabelt på en gammel Ford.

Jenta si det.

Passet på å tømme gråvannstanken også, og dagens lille råd til andre ferske bobileiere må bli som følger. Er du som meg oppsatt med teflonhjerne så skriv på en lapp hvilken side av bilen krana er montert på. Det sparer deg for mye rygging med uoversiktlig bobil.

Ferdig med mye rygging, trillet vi inn til Alta sentrum for å spille litt på  den lokale minibankautomaten.  To kroner i kontanter til parkeringsautomaten viste tydlig behovet for uttak av mere cash, og i tillegg gir ikke disse to kronene lange parkeringstiden. Mikkel og myntene ble sendt i retning parkeringsautomaten, mens jeg stormet mot banken. Hvorfor er alltid minibanker i motsatt ende av bygget i forhold til der jeg befinner meg? Og hvorfor er det alltid kø der?

Rakk tilbake til bilen med ett minutts margin i følge matematikeren Mikkel.

Og så endelig rullet vi videre mot Nordkapp. Over noen fjell og forbi noen hus. Til venstre ved et vikepliktskilt. Jo nærmere vi kom jo smalere ble veien, og jo mer økte trafikken. Alle i retning Nordkapp, eller motsatt for de som allerede hadde vært tidlig oppe om på morran, og nå var på vi sydover igjen. I alle slags transportmidler. Sykler, motorsykler, bobiler, traktor med norske flagg og sovehenger, cruiseskip (ja de var ikke langs veien da, de var ute på sjøen). You name it, alle var der. Reinsdyra i grøftekanten ristet oppgitt på hodet, men smilte pent til alle fotoapparatene som ble brukt inne i fra kjøretøyene som braket forbi dem. Kom sikkert fra møblerte hjem de også.  Reinsdyra altså.

Så dukket selvfølgelig svensken med campingvogn opp. Akkurat der veien ikke kunne bli noe særlig smalere. Forsåvidt greit. Problemet var bare at stedet han dukket opp på, var foran oss. Forsåvidt ikke like greit. Hans bidrag til fellesskapet  var å utvide reisetiden ganske betraktelig.

Kom da forbi representanten for broderfolket til slutt. Og etter å ha fått lov til å betale kroner etthundreogekstini i bompenger for å kjøre igjennom lange og mørke tunneler passerte vi Honningsvåg.

Kom vi helt frem i dag ? Nei, sånn ca 2 mil føre målet stoppet vi på nattens campingplass. Og med det valget gjort, får vi god tid på Nordkappplatået i morgen.

Svenske med saktegående campingvogn

Noen reiste med traktor

Og noen tok båt


Tags: ,

9 kommentarer to “Alle skal til Nordkapp (På tur med Ottmari og metallsøker del 5)”

  1. Ole Chr.

    Genialt. Det føles som om jeg faktisk er med. (men da hadde nok kylen vært tom for øl) Takk for god lesning Per. Håper du og poden hygger dere.

    #1987
  2. Per S

    Takk skal du ha Ole Christian. Ja, gjett om vi hygger oss. Veldig faktisk. Bare vi får kommet igang med litt søking også nå snart, så kan det vel knapt være mulig å hygge seg mer :-D

    #1988
  3. Knut Ivar

    Hei Per og mikkel.
    Vil bare si at jeg synes det er artig å følge turen via reisebrevene.
    Ser fram til å høre om hvordan det var på Nordkapp.
    God tur videre.

    #1989
  4. Per S

    Takk for det Knut Ivar. Du får bare følge med

    #1991
  5. Hei Per og Mikkel. Følger dere på turen, Dere går nesten i Gustav Lunds fotefar for over 100 år siden, men riktignok i annen misjon.
    Lykke til og god tur videre.

    #1992
  6. lars k

    Lite søking til nå? Stopp en tur i mo i rana så kan vi dra å søk. Kjøpt en f75 for 2år siden å er blitt en kjærkommen hobby.

    #1993
  7. Per S

    Takk for det Selma og Lars k.
    Lars K, ja det har blitt lite søking til nå, men stopper gjerne i Mo i Rana for en søketur. Helt topp. Tar kontakt med deg når jeg nærmer meg. PerS

    #1994
  8. Harald Kjelstad

    He he he.. Det viktigste du må huske når du møter tyskere: Don’t mention the war.

    Noe som er litt snedig, er når du tror vegen ikke kan bli smalere, så kommer jammen det et «smalere veg»-skilt…også kan du skimte et til litt lenger fremme.

    Videre god tur!

    Harald.

    #1996
  9. Per S

    Takk for det Harald og du har selvfølgelig rett, men hvor smal kan en vei bli?

    #1998

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen