Skarpskyttemerke og gammel skilling

av | aug 12, 2010 | Søking på land | 7 kommentarer

Lørdag morgen. Våknet med en hodepine jeg var helt uforskyldt i, og av den grunn ble oppfattet som noe urettferdig. Tumla meg innom kjøkkenet for et par painkillers og dagens første kaffekopp, før jeg orket å skru på den store kloke boksen(også kalt PC av noen). Frem fra Skype spratt det en melding fra PK. Klar for en tur med metallsøkeren? Så at den var fra natten før. Svarte som alltid, og av gammel vane ja, lente meg tilbake med lukkede øyne og ventet på at det skulle bli liv borte på PK sine kanter.

Tok ikke lang tid det. Hadde knapt rukket å gå over til de sovendes rekker igjen, der jeg satt i stolen min, før den unge mannen var på tråden igjen. Han ville bare meddele at etter litt stell av seg selv og familens firebente, skulle jeg plukkes opp. Så da var det jo ikke noe særlig annet å gjøre da enn å få på seg fillene. Vet fra tidligere lørdager at PK steller fryktelig fort nemmelig. Spesielt når det er søking på gang.

Tok ikke lang tid heller det. Før en ung mann sto på trappa og truet guttungen min til å hente faren sin. Kom oss raskt av gårde, men en liten stopp for opphenting av dagens utvalgte søker borte på kontoret, ble til en kaffekopp. Og en til. Tror jaggu vi tok oss tid til litt juging også jeg.

Jordesøking sto på dagens søkeliste, så etter før nevnte juging og kaffekopper og en aldri så lite frokostinntak på en lokal bensinstasjon, var vi klare.

 Lien fra Moss hadde også tatt turen. Det samme hadde en varmende sol gjort. Veldig varmende. Faktisk så varmende at et rådyr ga totalt blaffen i oss, og lot seg henslenge i skyggen av et tre, midt ute på jordet. Der lå den med store øyne, tittet på oss, og håpet sikkert at vi ikke kom nærmere.

Det gjorde vi heller ikke, dyrekjære som vi er. Vi ruslet i motsatt rettning. Enorme jaktmarker ga god plass til alt og alle. Inkludert en masse søppel. Store jernbiter utløste mye gøyal graving i solsteika. Men en mynt ble det på meg. En skilling fra 1771. Selv om det er en veldig vanlig mynt er det veldig artig å finne mynter som har passer et par hundre år i alder.  Og spesielt artig når de andre ikke har funnet noe. Og det var resultatet ved pause.

Godt å pause litt i sola på et jorde. Juge litt. Dele litt kaffe fra PK sin termos. Dele litt sjokolade fra PK sin godispose. Juge litt mer. Bli enige om å prøve et annet jorde.   Dele litt mer kaffe og sjokolade fra PK sine forsyninger. Bestemme seg for å søke seg tilbake til bilen før man bytter jorde. Konstantere at PK hverken har mer sjokolade eller kaffe igjen.

Så dermed søkte vi oss tilbake mot bilene. Og jaggu fikk jg ikke et fint signal til. Et skarpskyttemerke. Ser ut som det kan være av sølv og i følge internett kan trolig være fra perioden 1841 til 1886. Men, det er vel ometrent det jeg kan finne ut av om den. Så hvis noen av dere kan bidra med litt mer opplysninger ville jeg blitt veldig glad.

Uansett, var jeg veldig fornøyd med de to funnene der vi bevegde oss over til et beite ikke så langt unna. Det var beite sitt som var tomt det. Ikke et eneste spennende signal. Så etter noen korte timer søking, en kort pause og litt omfattende fjerning av sauemøkk fra skoa, senere var det enighet om å ta kvelden.

 Ikke var det mer kaffe igjen heller.

P.S . Lien la inn en liten ekstra søkerstopp på hjemtur, og fant seg en tjuefemøre i sølv fra 1876. Gratulerer med den.

Skarpskyttemerke og skilling

Pk med whites metallsøker

PK og metalldetektoren hans

7 Kommentarer

  1. Trond G

    Hei!

    Glimrende blogg du lager. Masse fantastiske historier og bilder!

    Dreiv faktisk litt med metallsøking et par år da jeg var 14-15 år sammen med en kamerat. Kjøpte en søker til ca 1400,- kr i 1983 eller året etter. Mener det var en enkel modell av C Scope. Den fungerte faktisk ganske greit til å være en rimelig søker. God pinpointing også. Helt til coilen revna, og det kom vann inn.. Men jeg fant mye mynt og endel smykker med den. Eldste mynt var en skilling 1771 i ganske god stand (som vist ovenfor) som jeg har ennå.
    Den beste var nok en norsk 1 krone fra 1882 i rundt kval 1. Solgte den noen år seinere, noe jeg angrer som en hund på i dag.

    Men nok om det, ble frista til å gjenoppta gamle kunster, så jeg kjøpte meg en metallsøker for noen dager siden.
    Valget falt på en Minelab ExTerra 305, som ikke er av de helt billigste, men visstnok en grei å starte med.

    Var og skulle gjøre meg litt kjent med den i dag ved Steinbruvann ved Grorud i Oslo. Kombinasjonen knallvær og helg var ikke helt ideell, alt for mye folk overalt og stekende hete begrensa det til ett forsøk.
    Fant tydeligvis et sted med massivt med søppel og kork, så jeg fikk signaler overalt. Brukte diskrimineringsalternativ 2 (fabrikk innstilling), men fortsatt mye skrot. Mye av det ga ID på 38 40 og 44 som er høyest på skalaen. Er egentlig tonen det viktigste? Skal man se litt bort fra tallet man får på displayet? På 80-tallet fantes jo ikke slikt.
    Dessuten syntes jeg pinpointing var litt vrient. Kanskje fordi det lå så mye skrotmetall i bakken der?

    Ble iallefall en skikkelig tur rundt vannet og innover Lillomarka i godværet.

    Men jeg kom faktisk ikke tomhendt hjem allikevel. Når jeg kom tilbake til vannet og skulle spise matpakka, fant jeg et fint sølvsmykke noen meter unna benken jeg slo meg ned på. Dog med øynene og ikke detektoren.
    Det er et tjukt armbånd med stempel 925 og veier 32 gram. Et morsomt funn:-)

    Hilsen Trond G

  2. Per S

    Hei Trond G Takk for fine ord. Alltid hyggelig når noen liker det jeg skriver. Gratulerer med søker også. Minelab x-terra er en søkerserie med meget godt rykte og ikke uten grunn. På spørsmålet ditt vil jeg si,lytt først og fremst til lydene og bruk tallene i tillegg. Grav det meste til du blir kjent med de forkjellige kombinasjonene. dette gjelder generelt for de fleste moderne søkere. Lykke til vidre Trond G og gratulerer med armbåndet. Ønsker deg en flott søkersessong videre. Mvh Per S

  3. DiggingNorway

    Hei Trond
    Jeg bruker samme søker som deg, et tips: fjern 44 fra diskrimineringsprogrammene først som sist, det sparer deg for en del skrot.

    Har masse glede av den søkeren jeg!

  4. Trond G

    Takk for tipsene! Virker som 44 ofte er en slags «spøkelses-signal» som bare er å hoppe over.

    Var en tur ved Lutvann i Østmarka, der jeg og en kompis gjorde mange fine funn for 25 år sida. Ble noen timer ved badeplasse der. Artig å være tilbake igjen! Men det ble nok bare en håndfull moderne mynter (9 stk).
    Men begynte så smått å bli litt fortrolig med signalene, selv om f.eks en rusten kork kan gi omtrent samme signal som en liten mynt(36).

    I tillegg til endel av det vanlige skrotet, var det endel teltplugger, en gammel øks, et par nøkkelknipper m mer som gav solide signaler,
    Skrukorker av aluminium gav heftige signaler på den nedre del av skalaen(20-22). Omtrent det samme fikk jeg på en femmer av kumlokktypen et godt stykke ned i jorda like i nærheten. Trodde faktisk det var en ny skrukork.

    Skjønner at det kan være smart å bruke en mindre coil på slike steder. Var ofte vrient å pin pointe pga alt skrotet i bakken rundt.

    Timene fløy ihvertfall fort med søking og mat/kaffepauser. Ble mindre graving etterhvert som jeg ble litt mer fortrolig med signalene. Lærerikt iallefall.

    Blir nok ikke lenge til neste tur. Denne var mest som trening. Må nok bruke litt tid på å pønske ut gode søkersteder.
    Ser på Samlerforum at det er en tråd om metallsøking der. Mye bra der. Ser at en kar som nylig har begynt med metallsøking hadde funnet seg ei øy det tidligere var en gård. Resultatet var endel mynter, som utfra bildet er kun fra 1800 og tidlig 1900-tallet. Bra resultat, som viser at research er alfa og omega:-)

    Trond G

  5. Per S

    Hei Trond G. Ja research,en god søker som man lærer seg signalene på og masse tålmodighet er nok nøkkelen til suksess i denne hobbyen. Gratulerer med funn. Per S

  6. Ole Chr

    Hei Trond. Jeg anbefaler deg å melde deg inn i NMF. http://www.nmf.nu der er det mye ekspertise og der finner du fort meningsfeller og.

    Per er forøvrig vår «snasne» sekretær, men det skryter han tydeligvis ikke av her på bloggen 😀

  7. Per S

    Det er bare fordi jeg er født sjenert det vettu Ole Christian

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter