Sølvkors funnet med metallsøker

onsdag, 7. juli, 2010
av Per S

Forrige dagen fikk jeg en telefon fra en fortvilet dame. Hun fortalte at hun til sin konfirmasjon, for mange år siden, hadde fått et sølvkors av sin mor. Hennes mor hadde fått det av sin mor igjen til sin konfirmasjon igjen mange år før det igjen. Altså et arvesmykke som betød veldig mye for henne.

Nå er vel det i og for seg ikke noe å være fortvilet for, og det var hun ikke heller. Det hun var fortvilet over, var at hun oppdaget en kveld at korset var borte. De hadde lett over alt, men borte var det. Hun var heller ikke sikker på om hun hadde mistet det i på vei til eller fra jobb, eller om hun kunne ha mistet det i egen hage. Eller hvor som helst andre steder. Hadde vel gitt opp håpet om noen gang å finne det igjen.

Men så ville tilfeldighetene det sånn at hun hadde lest avisreportasjen om meg og metallsøkerinteressen min. Så nå ringte hun for å gi det en siste sjanse. Kunne jeg hjelpe?

Måtte jo prøve det. Sto veldig opptatt, og vurderte å ringe min alltid hjelpsomme venn Ole Christian. Men i og med at solen skinte (og jeg liker best å gi bort oppdrag når det regner), hadde jeg lyst til å ta dette oppdraget selv. Spurte damen om det var lenge siden korset forsvant. Hun svarte at det var to år siden. Et par dager til skulle vel ikke spille noen rolle da sa jeg. Kommer så snart jeg kan.

Hadde vel ikke de største forhåpningene der jeg parkerte utenfor i går, for å se hva jeg kunne gjøre. Forklarte også det for damen. Stor hage, vært borte i to år, gress som var klippet mye oftere enn mitt eget de siste årene, ikke sikker på at det var der hun hadde mistet det. Ikke spesielt oppløftende dette. Men en sjanse måtte vi jo gi det. Damen var glad for det.

Vi startet med en befaring av hagen. Som før nevnt, stor var den. Og velstelt. Blomsterbed, frukttrær, hekker. You name it. Lurte på om jeg i det hele tatt ville lage hull der.

Men det måtte jeg jo. Tuslet tilbake til bilen, og valgte meg ut den riktige metalldetektoren for oppdraget. Søkerbeltet ble montert rundt kroppen min,  finlokaliseringsprobe og spade festet i det igjen. Så var jeg klar.

Skjønte at denne hagen klarte jeg ikke å søke over på en dag. Spesielt ikke i denne varmen. Måtte ha et system. Delte hagen opp i mentale felt og startet på det første. Damen forsvant ned mellom noen bærbusker for å plukke jordbær.

Første signal kom fort. En fin skrue. Så kom den første mynten. Og dem ble det mange av. Ikke noe spennende, men en grei neve mynt ble det. Aldersmessig fra sånn cirka midten av femtitallet og frem til i dag. Men ikke noe sølvsmykke på det første feltet.

Ikke på felt nummer to heller. Tiden begynte å løpe fra meg da jeg nærmet meg slutten av felt nummer tre. Fikk gjøre ferdig det og heller komme igjen en annen dag, tenkte jeg. Hadde nemlig plassert meg og søkeren under et tre som ga litt skygge, og hadde av den grunn litt ork til å tenke. Det var da signalet kom. Det nydeligste  sølvsignalet som tenkes kan.

Kan ikke forklare det, men det er liksom noe med at man kan føle når man finner det rette signalet. La meg på kne og åpnet bakken. Og opp av bakken kom det, sølvkorset. Så pent det var, der det smilte til meg fra hullet i bakken. Tok det forsiktig opp, og tørket litt jord av det.

Tror jeg har funnet smykket ditt jeg, medelte jeg damen da jeg klatret opp trappen til der damen satt. Hun var forlengst ferdig med bærplukking og hadde plasser seg med avisen oppe på verandaen.

Om hun ble glad? Jada, hun ble det. Veldig glad, ble hun. Og når hun ble glad, ble jeg det også. Veldig glad ble jeg også. Noe av det fineste ved metallsøkinga, er disse øyeblikkene da du kan levere tilbake noe som betyr så mye for et annet menneske. Synes nå jeg i hvert fall. 

Vel hun fikk korset, og lovte å ta en tur til gullsmeden og få sikret opphengsringen på det, og jeg kunne notere ennå et søkeroppdrag som vellykket i boka mi. I tillegg kunne jeg smile hele vegen hjem, mens jeg spiste en kurv med nyplukkede jordbær.

Og de jordbærene smakte utrolig godt.

Ps. Hadde med meg et lite pencam kamera og tok litt video. Men med ukjent kamera og fjeset mitt som slet i varmen, vet jeg ikke helt om den blir lagt ut. Men vi får se.

Glad eier

Solvkors funnet med metalsoker

Funnet sølvkors


Tags: , , , ,

4 kommentarer to “Sølvkors funnet med metallsøker”

  1. Bravo Per!

    Folkeaksjonen for å få se denne videoen er herved initiert. Jeg oppfordrer alle lesere av denne bloggen til å stemme med:)

    #587
  2. Ole Chr

    HAHA, jasså du Per, er det slik det henger sammen altså..

    Vel, flott kors, og veldig blid dama da gitt. Godt jobba!

    #588
  3. Jimmy

    Heisann.

    Bra jobba :) Du har mye å gjøre om dagen skjønner jeg når jeg leser meg gjenom innlegga i bloggen din. Kjempe spennede :)

    #597
  4. Per S

    Takk for det Jimmy. Får tiden til å gå ja. Godt dagene er lange :-)

    #598

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen