Så var en ikke fullt så sliten metallsøker tilbake etter en, om ikke velfortjent, så i hvert fall en behagelig tur til varmere breddegrader. Og det har vært usedvanlig deilig.

Nå kunne jeg ha brukt mange bokstaver på beskrivelse av fraværende regnvær, små landsbyer fyllt med god mat og drikke, om å ligge under et palmetre og ikke gjøre noe som helst, om å sitte sent på kvelden å se utover havet. Se på lysene fra fiskebåtene som går fra havn mens man nyter et glass god vin, om å drite seg ut i sikkerhetskontrollen på en flyplass, og om alt annet som hører med til en slik reise.

En reise jeg kommer til å huske med glede – lenge.

 Men det skal jeg ikke. Fordi det har ingen ting med metallsøking å gjøre. Og det er metallsøking dette nettstedet handler om.  Og noe søking ble det ikke på denne turen. Egentlig en litt rar følelse å ikke søke på såpass mange dager. Men egentlig litt ok også. Få gjort andre ting. Man vil jo ikke bli oppfattet som ensporet heller

Vel hjemme tirsdags kveld, var det stort sett litt utpakking som stod på programmet, før egen seng ble funnet og tatt i bruk. Onsdags morgen begynte derimot begynte metallsøkertrangen å melde seg. Nå er det jo sånn, for meg i hvert fall, at kroppen blir litt ute av seg selv etter sånn reising, så dagen gikk stort sett med til å få den på plass i seg selv igjen. Men det brydde ikke den stadig økende søkertrangen seg noe om.

Ganske sent i går kveld foreslo jeg følgende plan for den. Først en liten tur, til et lite rom, for å tilfredsstille et lite behov magen min hadde. Så en liten telefon over til Ronny for å høre om han ville være med på en liten søkertur før jeg uansett kom til å dra på den. Søkertrangen min godtok forslaget med et smil.

Ble ikke helt sånn, men nesten. Og resultatet ble det samme. Hørte nemlig at telefonen ringte, mens jeg jobbet med første del av forslaget. Det var Ronny som hadde ringt slo jeg fast kun få minutter senere. Ringte han tilbake og hans tanker var ikke mye ulik mine.

I skumringen, ganske plutselig etter, sto vi nede ved sjøen. Ikke mye tid å søke på, men nok til å få prøvd litt.  Prøvd om feelingen fortsatt var der. Slo i hjel et par mygg, stilte inn søkerne og så var vi gang.

Og feelingen var der. Gosj, så godt det var å få søkt litt igjen. Og mens mørket skred frem, gjorde vi det samme. Kvadratmeter etter kvadratmeter ble mørkelagt og gjennomsøkt. Mørkelagt av sommernatten. Gjennomsøkt av oss.

Første funnet mitt denne kvelden, var en teltplugg. Minn venn hadde da allerede plukket noen mynter, noe jeg oppfattet som ikke helt rettferdig.

Hadde ikke smakt feil med et skikkelig funn nå, husker jeg at jeg tenkte, i samme øyeblikk som et svakt, men stabilt signal kilte meg i øregangen.

Et skikkelig funn ble det. Dypt nede i bakken lå det. Passe sammenklemt var den.  Gjør aldri noe det, så lenge det viser seg å være en ring. Når det viser videre å være en av gull, ja da gjør det enda mindre. Mine relativt nyervervede gulltenner blinket om kapp med gullringen der jeg utførte en forsiktig versjon av The Dance, mens Ronnys lyssatte danseplassen med et skjær av misunnelse. Dette var morro.

 Og enda morsommere kan det bli.  Hvis du, kjære leser, kjenner igjen ringen. Vet hvor du kan ha mistet den og kan fortelle meg hva som står inngravert i den. Ta i så tilfellet kontakt, og det skal være meg en glede å gi deg den tilbake.

Kunne jo ikke stå der å danse forsiktig hele natten, så jakten fortsatte. Nå begynte jeg å plukke litt mynt også. Hadde ingen muligheter til å ta igjen Ronnys sum, da han hadde kommet over noen tjuekroninger, men litt mynt ble det jo på meg også da. I tillegg til dagens knapp og en fiskesluk.

Ble ikke lange jakten denne kvelden. Uansett, en deilig følelse å være i gang igjen.

Og med både litt mynt og en ring i lomma og på toppen av det hele en avtale om en ny tur i kveld, var det en  meget fornøyd metalldetektorist som krøp til sengs. Sånn litt utpå natten.

Ronny og metallsøkeren

Funn med metalldetektor