Går fort mot årets ferie nå. For en metallsøker er det i grunn like greit. Jordene er okkupert av korn som vokser, og strendene er okkupert av solkremtuber som minker. Og eierne deres da selvfølgelig.  Solhungrige mennesker i alle mulige forskjellige fargenyanser og aldere, ivrig opptatt med å nyte sommeren mens de hiver fra seg søppel. Fint for dem, ikke fullt så fint for en lengtende metallsøkerfører og hans metalldetektor.

Hadde akkurat kommet hjem fra noen lange timer på kontoret i går kveld (jada, vet det var søndag, men det måtte jeg gi blaffen i for å få unna det siste før ferien), da Ronny ringte. Han ville snakke om ditt og datt, så da gjorde vi like gjerne det. Gjorde oss ferdig med det rundt ni tiden, og jeg begynte å forflytte kroppen min over mot TV sofaen. Bråstoppet like før jeg nådde ditt. Hva var det Ronny hadde nevnt i løpet av ditt og datt samtalen vi nettopp hadde hatt. Rev opp telefonen igjen og ringte bort til han…

Stemmer det at du sa noe om at du kjedet deg og lurte på et lite strandsøk, mens noe fotballgreier holder folk borte fra stranden? Joda, han hadde lurt på det. Får jeg sitte på, var mitt neste spørsmål. Henter deg om fem minutter, avsluttet Ronny samtalen.

Her haster det før det blir mørkt, tenkte jeg. Vrei på meg skoa, lot søkeren få ett sett nye batterier, og stormet ut døra, mens fotoapparatet vinket farvel fra sin plass på stuebordet. Min venn og bilen hans sto allerede klar utenfor. Må bare for ordens skyld nevne at vi bor så nærme hverandre, at står jeg parkert med fronten inn, er det raskere å rygge over til Ronny enn å snu bilen først.

Om det var fotballgreiene eller myggbestanden som holdt folket borte fra badeområdet denne kvelden, vites ikke. Og samme kan det være. Tomt var det i hvert fall. Med unntak av en enslig jogger som slet seg gjennom uttrykket, En sunn sjel i et sunt legeme, traff vi ikke et eneste menneske på vårt sene kveldssøk. Mygg derimot var det greit med. Ronny derimot, klok av skade, hadde fylt hanskerommet med myggspray som vi forsynte oss grådig av. Myggproblem sorted.

Ronny åpnet sterkt. Første signal som resulterte i graving, var nøyaktig på det stedet en eller annen hadde tømt bukselomma si. Den bukselommetømminga gjorde min venn femtien kroner rikere. I mellomtiden gravde jeg opp en lekebil fra ganske stor dyp.

Og mens nattemørket senket seg, ruslet vi langs fjorden og plukket småmynt. En Julikveld på sitt beste var det. Tok oss noen pauser. Tittet utover fjorden, mens vi jugde om alt og ingenting. Beundret stille en fin seilbåt som gled sakte inn fjorden. Hørte den svake latteren fra en av de ombord og som tydelig hadde det veldig bra. Skriver seg lett inn i boka over fine metallsøkerminner- en kveld som dette.

Funnmessig ble det ikke det helt store. Itillegg til lekebilen, tok jeg med meg sekstifirekronerog femti øre hjemover. På min venn ble det også to ringer, i tillegg til skillemynten.

Må bare ta med noen ord om da han fant ring nummer to. Observerte nemmelig en mann, ti meter bortenfor meg, som plutselig ristet og skalv, mens det kom rare gurglelyder fra munnen hans. Trodde mannen var blitt syk jeg. Hev fra meg søkeren min og løp over til han, mens jeg, inne i hodet mitt, repeterte det lille jeg har lært om epilepsi. Var ikke nødvendig.

Forklaringen var enkel. Ringen var stor og i mørket hadde Ronny oppfattet den som en gullring. Men gull var det ikke, og det var jeg rask med å forklare. Anfallet hans gikk raskt over.

Men ringfunn er ringfunn. Så med ny iver, hev vi oss på litt mere mørkesøking.

Og rakk akkurat hjem til tidspunktet da i går, ble til i dag.

Men nå er det snart ferie for meg. Vet ikke helt om jeg rekker noe søking før det.Så for sikkerhets skyld, benytter jeg herved anledningen til å si :

From all of me, to all of you…………….

En riktig god ferie til dere alle.