Litt for lite metallsøking

søndag, 2. mai, 2010
av Per S

Denne helgen hadde jeg og min kjære metalldetektor noen planer. Dessverre var de ikke helt sammenfallende med konas. Våre planer handlet om metallsøking, hennes om hagearbeid og oppsetting av ungas trampoline.Unga har mast om den noen helger nå. Og med to uker til 17.mai, er det vel hennes som gjaldt. Etter lange og harde forhandlinger kom vi frem til følgende fordeling. Lørdag til hageting. Søndag til metallsøking.

Grei plan tenkte jeg fornøyd, da jeg så regnet styrtet ned, lørdags morgen. Ikke metallsøking, men heller ikke noe hagesyssling. Ikke så lenge jeg fikk være fornøyd med det. Kona er som kvinner flest, og på et blunk var dagene byttet om.  Grunnlag for diskusjon var det heller ikke.

Våknet til strålende vær i dag tidlig. Som den hensynsfulle nabo jeg tross alt er, ville jeg jo ikke vekke noen med masse bråkete trampolineoppsettingslyder. Vet nemlig fra tidligere år at det drar med seg en del gloser som man ikke bør hefte nabolaget med, særlig ikke på en søndag.

Men en bitte liten søketur lager ikke mye støy.  Lappen på stuebordet ville fortelle familien, når de våknet, at jeg var snart tilbake. Og da skulle vi sette opp trampoline. Jeg for min del var nede på jordet før blekket hadde tørket.

Det jordet var bløtt det, etter gårsdagens regnvær. Skikkelig kladdeføre var det. Slagstøvler ble funnet frem og ut på jordet bar det. Ikke all verden man rekker på en time, og spesielt ikke når man stadig må bruke tid på å fjerne gjørme under coilen. Et gammelt metallsøkertriks er jo å sprute WD40 under coilen, men det trikset virker ikke  hvis man ikke har med seg WD40. Og det hadde jeg ikke.

Prøvde min DEUS metalldetektor i Basic 1 programmet denne morgenen. Kunne bevege meg litt fortere på den måten. En helt klar fordel, når du synker i gjørme hver gang du stopper opp. Tok ikke lang tid før det første signalet gjorde meg to øre rikere. Håkon den syvende. Noen øyeblikk senere og dagens formue var doblet. Også denne fra Håkon den syvendes tid. Atter en del kladding før to deler av et skjeskaft ble gravd opp.

Som før skrevet. Ikke så mye man rekker på søkerfronten på en tidlig morgentime, så snart kladdet jeg meg tilbake mot bilen. En ettøre fra 1876, som faktisk var i ganske lesbar stand for en gangs skyld, dukket opp . Men ellers var det stille.

Så sto det bare igjen å pakke inn meg selv, søkerutstyret mitt, litt funn og ganske mye gjørme inn i bilen, og sette kurs mot heimen for å sette opp trampoline og utføre andre hageoppgaver kona hadde funnet på mens jeg var ute.


Tags: , , ,

2 kommentarer to “Litt for lite metallsøking”

  1. Ole Chr.

    Hei Per.
    Pussig hvordan hustruer ikke helt forstår hva som er viktig her i livet… Hvordan syntes du deus funker på å skille signaler i områder med mye jern. Har en tendens til å få mye jernlyder, og når jeg graver de viser det seg å ikke være jern i det hele tatt. Men ikke alltid kan man grave alt, så…noen erfaringer der?

    #509
  2. Per S

    Hei Ole Chistian. Ja hustruer er hustruer. Når det gjelder Deusen har jeg fortsatt mye igjen å lære. Men når det er sagt. Hvis man stiller den opp på fast modus (recovery speed), blir den utrlig kjapp til å skille mellom gjennstander som ligger inntil hverandre. Den gir også veldig tydlige signaler på jern(noe XP maskinene er kjent for). Så langt har den virkelig overasket meg possitivt.

    #510

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen