Når det våres for en metallsøker

søndag, 11. april, 2010
av Per S

Og det er så deilig. Ble tid til et par turer i siste halvdel av påsken også, men lite med funn. Det mest spennende var vel en femøre fra 1907. Uansett ble det et par fine turer. Det blir det alltid når PK og meg selv drar ut sammen.

Denne uka har forsvunnet i møtevirksomhet og andre unødvendige nødvendigheter, som sorterer under kategorien arbeid.  Metallsøkerrelatert det meste, men ikke mye praktisk søking. Kjente at jeg virkelig begynte å savne litt basic metallsøking. Bare en metallsøker og meg. En stille morgenstund, og et gammelt badested. Ingen organisering, ingen planlegging. Bare en metalldetektor og dens eier.

Lørdag morgen fikk jeg det til. Våknet tidlig. Ble liggende ganske rolig å beundre solstrålenes lek på soveromsveggen. Noen timer søking på en strand før resten av familien hadde planer om å møte dagen lå innen rekkevidde. Heiv meg raskt fra dusj til klær og videre ut i bilen. Høyre fot klemte høyre pedal ned og så var vi på vei østover  til en gammel badeplass. Var litt spent på om snøen var borte, da stedet ligger på et skyggefullt sted, der inne i skogen. Hadde nok vært tryggere å reist ned mot fjorden, men i og med at jeg ikke hadde lyst tll det, lot jeg det være.

Lå en del snø der fortsatt og isen hadde ikke gått, men en god del bar mark fantes. Mer en nok til noen fine timer med søkeren. Hadde valgt min trofaste Fisher F75 LTD med lite søkerhode, denne dagen. Visste av erfaring fra tidligere besøk her, at det var ganske mye søppel rett under overflaten, og det gjør dette valget av metallsøker og søkerhode til en uslålig kombinasjon. Viste seg å stemme. Tok ikke lang tid før den første mynten var reddet og tatt hånd om, på en forsvarlig måte. En femøre fra broderfolket i øst.

Ikke for at det spilte noen rolle denne dagen. Alt dreide seg om å nyte en deilig vårmorgen, ute i naturen, i fred og ro. Bare nyte fuglesang, vårstemning og la tankene vandre. La de vandre om alt og ingen ting. Små avbrudd for å grave opp en mynt. Litt større avbrudd for å sette seg på en stein og kjenne på at man lever. Vet ikke hvordan det er med deg kjære leser, men for meg betyr slikt så uendelig mye.

Freden fikk ikke vare så alt for lenge. Telefonen tar jo ikke fri. Ronny på tråden. Han hadde observert at det manglet en bil på gårdsplassen min. Lørdag formiddag og manglende bil, ble et regnestykke han løste lett. Han spurte ikke om jeg var ute å søkte, men hvor. Neste spørsmål var om det var plass til han og Mairanne. Klart det var. Jeg hadde fått en fin morgenstund for meg selv, og syntes det var helt ok med litt selskap nå. Og så vet jeg jo at Ronny ofte tar med en colaboks ekstra når han dukker opp.

Ikke lenge etter var de der. Med colaboks. Litt coladrikking og litt skravling senere, var søkinga i gang igjen. Fint det der. Rusle litt rundt med en metallsøker og gode venner. Ikke all verden med funn, men en liten bunke mynter ble det. Noen kuler av ymse slag, dukket også opp.

Et lite mysterium var at de tradisjonsrike knappene holdt seg unna denne dagen, men til gjengjeld fant jeg flere slike buksesmekkglidelåshåndtak. Noen som vet hva disse egentlig kalles, forresten?


Tags: ,

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen