Solen begynner å gjøre nytte for seg om dagen, selv om det går fryktelig sakte. Snøen smelter og livet leker. Noen få uker til nå, så er sesongen i gang for fullt.
Litt for opptatt med det meste om dagen, men i dag fikk jeg omsider lagt inn en liten søkerøkt nede på stranda. Selvfølgelig ga tidevannet fullstendig blaffen i mitt tidsskjema og møtte meg med full flo. En allerede liten snøfri sandstripe, blir ikke spesielt mye større ved flo. Men godt å få søkt litt er det jo uansett.
Hadde ikke stort håp om funn i dag, og det fikk jeg helt rett i. Første fine signal resulterte i en strikkepinne. Hva jeg skal med den, er jeg ikke helt sikker på enda. Kanskje en liten vintergenser skal strikkes til søkerens kontrollhus, eller at strikkepinnen kan gies bort til strikkekyndige venner som julepresang. Vi får se. Det er forhåpentligvis en sommer i mellom.
Vi metallsøkere er en utsatt gruppe. Vi tiltrekker oss en del oppmerksomhet der vi rusler rundt med søkerne våres. En bekjent av meg i USA opplevde at noen velmenende mennesker kom bort og ville gi han litt penger. De syntes at det var en skam at han måtte lete etter penger til mat. Brukte litt tid på å avklare at han nok kom til å overleve uten deres allmisser. Andre igjen, lever i den tro at det vi driver med er å robbe gamle graver og stjele fortidsminner. Denne feiltagelsen har jeg skrevet om før, så jeg kommer ikke til å gå videre på denne her.
Men uansett så gjør vi vel litt samfunnsnytte for oss, også. Mitt andre fine signal for dagen, kom ikke så lenge etter strikkepinnen var reddet. Stakk scoopet ned i sanden, og fra et par centimeters dyp kom det opp en skrukork festet til en knust flaskehals.
Hva som får folk til å la noe sånt ligge igjen på en offentlig badestrand, vet jeg ikke. Men skikkelig forbanna gjør det meg i hvert fall. Og dette er ikke akkurat første gangen jeg finner slike farlige ting rett under bakken. Sprøytespisser, glassskår og andre mindre hyggelige gjenstander dukker ofte opp. At folk mister sølvpapir og annet søppel, kan jo på en måte forstås, selv om jeg på ingen måte applauderer det. Men når de bevisst lar farlige og skarpe gjennstander ligge igjen, ja da skjønner jeg ingen ting. Forklaringen må vel være en slags innbilling om at det sikkert ikke deres unger som må på legevakta med alvorlige kuttskader. Jævla idioter.
Er vel ikke helt få kilo søppel som blir fjernet og trygt kastet av seriøse metallsøkere hvert år. Så for dere som lever i troen om at vi bare driver med unyttige ting. Litt nytte gjør vi også for oss. Så det så.
Tilbake til dagens tur. Som sagt, ikke mye å finne i dag, men ett kronestykke, type svensk fra 1980 avsluttet dagens lille søketur. Og etter å ha kost meg litt til i vårsolen og kastet dagens pose med søppel, satte jeg kursen østover igjen.
Aften.
Som du skriver så der det nok ikke de som legger igjen glass skår og andre skarpe ting som skader seg… Det er de andres barn og 4 beinte venner. Kjenner for mange hunde eiere som har måttet haste av gårde til vetrinær fordi hunden har tråkket på det. Og slike skader tar en evighet å få til å gro. (i allefall på 4 beinte)
Synes generelt at folk er mindre flinke til å plukke opp søpel etter seg. Er en del syndere blandt de som eier 4 beinte også… :(.
Godt du fant det, selv om det ikke var en sånn skatt så slapp i allefall enten en barn, voksen eller 4 beint å skade seg 🙂
Hei Jimmy. Du har nok rett i det. Det finnes nok syndere i alle leire tenker jeg. Men passer alle på seg selv hadde nok mye vært gjort 🙂 Per
Hei igjen:) Er inne på noe der skattejegeren,hadde alle tatt med seg søpla hjem så hadde det faktisk sett pent ut de fleste steder,og vi hadde sluppet å grave «skrot».. He he..
Enkelte plasser jeg søker på er det såpass med søppel at jeg ikke får med meg alt,men endel blir det jo på hver tur.
Nå tiner det forresten ganske godt om dagen,jeg setter av slutten av Mars til søking likegodt ( Optimistisk av natur ) :-))
Gode poeng Jon Åge. Jeg vet jo at hver gang jeg flytter søppel fra bakken og til nærmeste søppelkasse, slipper jeg å grave opp det neste gang jeg besøker stedet. Har et håp om slutten av mars jeg også. Smelter godt nå om dagen :-). Per
Heia Per! Helt enig. Det første jeg tenkte når jeg hadde min aller aller første jomfru tur på stranda var «Unga får aldri mer løpe barbent her». Sylskarpe «pullups» fra alu bokser, skrukorker er like ille, og verst er de av typen du fant. Sprøytespisser har jeg heldigvis tilgode ennå. Jeg må vel innrømme at det er i særeste laget å tømme «funn» posen midt i turen fordi den er full av søppel, men slik er det faktisk på endel strender.
og du…ang. søking så står jeg nå og ser på en (riktignok mørk) sandstrand og gradestokken viser 17 grader. I morgen går jeg for gull tenker jeg..
Skjønner at du er i Hong Kong igjen Ole Christian. Kjenner jeg er litt misunnelig nå. Lykke til med gullleting. Håper du finner det. Det er deg vel unnt 🙂
hehe, du har rett min venn, og jeg er nå sår i armen. Det ble ikke gull i dag dessverre. Men jeg plukket nå 275 hong kong dollar og det vanlige rasket. Smykkene jeg fant i dag, 4 i antallet, tipper jeg er juggel.
Men jeg har nå til tips og øl, så jeg klager ikke. Når du går med F75 på stranda (salt) går du i AT da?, leste i brosjyra at det liksom var greia, men da får jeg sjelden eller aldri ID, kun lyd. Hva gjør du?
Synd med gullet, men det kommer nok snart.
Når jeg går med F75 på stranda går jeg som regel i vanlig disk. Setter disken som regel på 4 (hvis veldig mye søppel noe høyere). Sensitivteten så høy som mulig uten at det bli for mye støy. Antall toner F2 (jern og ikke jern). AT (autotune) bruker jeg hvis stranden er så godt som tom for signaler. Du får litt mere dybde og bredde på den måten, men vanskeligere å ID. På F70 din kan du sette opp 2 programmer å svitsje mellom, så du kan sette en i AT og en i disk. Husk uansett å grunnbalansere ofte. Forholdene skifter fort på saltvannstrender. Lykke til 🙂
takk for tipset Per, da prøver jeg igjen med friskt mot i morgen.
Da venter vi spent på ny rapport Ole Christian 🙂