Årets første metallsøkerfunn

lørdag, 6. mars, 2010
av Per S

Avsluttet vel forrige innlegg med at det skulle ikke gå mange dagene før det skulle være mulig å søke litt strender igjen. Og de dagene ble ikke mange heller.

Natten etter tirsdagens artikkel var skrevet, var fylt av små mareritt om strender som snødde ned igjen. Våknet onsdags morgen, småsvett og nervøs. Rask tur bort til vinduet, for å få bekreftet at mareritt bare var mareritt. Og heldigvis var de det. Solen var på vei opp, med tydlige planer om å smelte litt mer snø.

Hadde egentlig fullt program i dag, men lurte ned en detektor i bilens bagasjerom. Bare sånn for sikkerhets skyld. Skulle man passere nede ved fjorden og oppdage at det var muligheter for en liten håndfull søking, ville det jo kunne oppleves som ergerlig å ikke ha med noen søker.  Så ut av gården bar det, i en kald morgenstund, med bilen fylt av søker og hodet fylt med håp om at tilfeldighetene kunne legge til rette for et lite søk.

Og tilfeldighetene blir inne mellom til det man gjør dem til. Også denne dagen. Akkurat da det passet veldig godt med en liten pause i dagens oppgaver, befant jeg meg på en liten strand nede ved fjorden gitt.

En våryr søker ble tatt ut av bilen, og etter felles innsats for å bekjempe snøen mellom bilen og den forgjettede strand, kjente jeg igjen myk sand under vinterstøvlene. Nydelig følelse. Veldig nydelig følelse. Detektoren ble grunnbalansert og stilt inn etter alle kunstens regler, og så var årets første strandsøk en realitet.

Nå er det vel sånn da, at det vel litt begrenset hva man kan finne på noen få kvadratmeter bar strand en tidlig formiddag i Mars. I hvert fall hvis man regner i kroner og øre. Men litt ble det den halve timen jeg fikk holdt på. En femkrone, ett kronestykke og to femører, hvor av den ene var fra broderfolket i østerled. For ikke å glemme litt av det vanlige søppelet, som alltid dukker opp.

Og så fant jeg dagens fineste funn da. Den gode søkerfølelsen var tilbake. Og for meg er den utrolig verdifull. De vakre naturopplevelsene, den friske luften og spenningen hver gang jeg får et signal. En ny vår er i anmarsj og jeg kjente det i hele meg.

Så med lommen fylt seks kroner og ti øre, og kroppen fylt med håp og gofølelse om en fantastisk søkersesong, satte jeg kursen inn i hverdagens tjas og mas igjen.


8 kommentarer to “Årets første metallsøkerfunn”

  1. Gratulerer med årets første tur. Har et par strender i sikte selv. Førstemann til gullring!

    #366
  2. Per S

    Takk for det. Førstemann ja :-)

    #367
  3. Harald von Barald

    Gratulerer med årets første. Nå kan du se frem til en lang og metallrik sesong med masse delig vær og null regn. Skal danse anti-regndans for deg.

    #368
  4. Per S

    Takk for det Harald. Fra nå går det bare en vei, og det er nedover (i bakken) :-)

    #369
  5. Jon Åge Ellefsen

    Så skikkelig deilig ut på den stranda der:-))

    Gratulerer med funn og tur!!

    #375
  6. Per S

    Takk for det Jon Åge. Deilig å få kommet seg ut igjen :-)

    #377
  7. Ole Chr. Fjeld

    Herlig! Seks kroner og ti øre er jo masse. Det holder jo til mangfoldige bugg, nei vent litt, det var i gamle dager det… Var strandzonen så smal at du måtte bruke 5″ altså? hehe, eller forventet du deg fjorårets svineri?

    #379
  8. Per S

    Takk for det Ole Christian. Er veldig glad i den 5″ coilen på strendene. Skiller så fint mellom signalene.

    #384

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen