Mistet diamantring

lørdag, 30. januar, 2010
av Per S

I dag morges var jeg og værmeldinga enige om at det beste var nok å få unna ting på hjemmebane, innendørs. La opp dagen til det. Fant meg litt tidligere utsatte arbeidsoppgaver, la frokosten bak meg og satte meg til med en bunke papirer. Akkurat ditt var  jeg kommet da telefonen ringte.

Som noen av dere vet, tilbyr jeg også en reddningstjeneste for bortkomne smykker. Og akkurat det, var det denne telefonen dreide seg om. En ung kvinnestemme snakket til meg og fortalte at hun og et par venninner hadde vært ute en tur kvelden før. På vei hjem hadde det blitt leking og moro i snøen. Ikke fullt så moro var det da hun oppdaget at ringen hennes var blitt borte. De hadde lett lenge, uten hell og nå var hun rimelig desperat. Ringen var et arvestykke. Hvitt gull med fem diamanter. Kunne jeg hjelpe?

Ikke akkurat de planene jeg hadde for dagen, og en del mil unna var det også. Men, jeg hørte jo hvor lei seg hun var, og i tillegg ga det mulighet for en liten søkertur. Så svaret måtte jo bli. Klart jeg skal prøve å hjelpe deg, er der om et par timer.  Forhørte meg litt om type og størrelse på ringen og type terreng, for å velge beste detektor for oppdraget. Tynne gullringer kan være litt vriene i perioder, hvis man ikke bruker riktig søker.  Med litt mere håp i stemmen takket hun meg for at jeg ville prøve og la på telefonen.

Jeg tok sjansen på å forstyrre familiens yngste, midt i TV spillet hans, for å høre om han ville bli med far på søkeoppdrag. Og det ville han gjerne. Undrenes tid er ikke forbi. Utstyr ble pakket og ekspedisjonens medlemmer ble værmessig riktig påkledd, mens bilen sto på tomgang utenfor og prøvde å få til plussgrader på innsiden av seg.

Av gårde kom vi, og en ganske lang kjøretur senere ankom vi i hvert fall riktig område. Jeg var på ingen måte kjent, og det viste seg at jentene vi skulle møte var ganske nyinnflyttet, og lite kjent i område de også. Resultatet av det var en del feilkjøring og telefonering, men til slutt var vi fremme på riktig sted.

Av erfaring stiller jeg alltid en del spørsmål om hendelsesforløpet for å avgrense søkeområdet mest mulig. Disse unge jentene var ganske sikre på hvor og hvordan ringen var blitt borte. Ikke noe som er bedre enn det. Til slutt sto vi igjen med litt gangvei, en beta kjørebane og et par brukbart voksne brøytekanter. Søker ble startet og jeg var i gang. Bestemte meg for å satse på brøytekantene først.

Første signal lå for dypt til at jeg gadd å bry meg om det i første omgang. Neste signal ga så høye tall på displayet at det neppe kunne være gull. Ble heller ikke gravd på. Tredje signal var litt usikkert, og ble gravd på. Ikke noe gullring det heller. Spente ungjenteøyne skiftet mellom håp og skuffelse.

Valgte å prøve brøytekanten på andre siden av gangveien. Noen veldig få minutter senere ble øregangene mine fylt av et nydelig gullsignal. I løs snø bruker jeg gjerne et kortskaftet strandscoop, og det lot jeg nå skjære ned i snøen der signalet var som sterkest. I det jeg løftet det opp igjen skimtet jeg at det blinket i en ring nede i scoopet.

Jentene hadde nå sluttet med å følge så intenst med. Men da jeg stakk scoopet bort til ringens eier med spørsmål om det var noe hun kjente igjen nedi der, ja da, ble det liv i leieren.

Det lille hylet, det store smilet og det vantro blikket da hun plukket ut ringen sin, har jeg ikke nok taster til å beskrive. Men moro var det.  Å få lov til å være med og finne noe, som betyr så mye for et menneske. Å få oppleve en sånn gjensynsglede. Ja, det er bare en helt ubeskrivelig følelse. Lang kjøretur, lave temperaturer og utsettelse av andre planer, blir da helt underordnet.

Jeg bare elsker oppdrag som ender på denne måten.


14 kommentarer to “Mistet diamantring”

  1. Ole Chr. Fjeld

    Flott historie Per, og så blid a jente a gitt.
    Morro. Det var vel ikke tilfeldigvis på skedsmokorset dette her?

    #316
  2. Per S

    Nope. Alltid hyggelig å hjelpe folk, spesielt når de blir så glade :-) Trodde forresten du var i Kina jeg?

    #317
  3. Ole Chr

    Nei, jeg reiser til søndag. Har satt av en hel dag til strandsøk…gjett om jeg gleder meg.

    #318
  4. Per S

    Jeg gjetter ja. Og på vegne av alle som leser denne bloggen gleder jeg meg veldig til reisebrevet fra det strandsøket :-)

    #321
  5. Jon Åge Ellefsen

    Se der ja,alltid fint å hjelpe andre og særlig når takknemligheten er så stor:-))

    Fin historie og godt skrevet som vanlig!

    #323
  6. Per S

    Takk for det Jon Åge. Denne historien var lett å skrive

    #324
  7. Heisann.

    Du som er i «finner det noen har mista» bransjen, kan kanskje hjelpe, for jeg (vel, lex) har funnet noe jeg mistenker har veldig stor personlig verdi for noen der ute. Og er litt usikker på hva som lønner seg å gjøre. Henge opp lapp på butikken, eller henge opp det som er mista?

    Hva pleier du å gjøre?

    mvh
    jimmy

    #325
  8. Per S

    Hei Jimmy. Tja, hvis det ikke er noe på gjennstanden som identifiserer eieren, ville jeg hengt opp lapp på butikkene i området, med nogenlunde beskrivelse av gjennstanden. La det være igjen litt beskrivelse som bare riktig eier kan beskrive for deg.Har opplevd utrolig mange «EIERE» på noen lapper jeg har hengt opp- Husk telefonnummer. Lykke til

    #326
  9. Ole Chr.

    Enig med Per. Husker de euroene som ble funnet på t-banen og levert inn. 3 stk meldte seg som «leverere» når det ble snakk om finnelønn i media.

    Folk er helt sprø, og gjør seg til kjelteringer for småpenger.

    Nei, gjør som Per sier, la litt være «hemmelig» slik at bare eieren kan finne ut av det.

    Lykke til.

    (ps Per, om 11 timer svinger jeg søkeren på en badestrand :-D )

    #327
  10. Per S

    Så deilig når norn er enige med meg. Takk for det Ole Christian. Og hvis du mistenker at jeg er missunelig på at du skal ut på strandsøk, så har du veldig rett i det. Gleder oss til reisebrev fra det fjerne østen. Lykke til med jakten og kos dere masse. Per

    #328
  11. Ole Chr.

    Her har du link til 44 sekunder med sommer
    http://www.youtube.com/watch?v=IcR9suCgels

    #329
  12. Per S

    Takk skal du ha Ole Chr. Det varmer et gammelt søkerhjerte å se en så blid fishersøker i arbeid etter en lang vinter. Og funn ble det å. Skulle bare ønske jeg kunne vært der. så resten av meg kunne blitt varmt også. Kos dere videre og finn masse mer :-) Per

    #330
  13. Ole Chr. Fjeld

    Jepp, den fisheren har vært blid i hele dag, over 100 funn i dag på stranda, litt over 200 dollar ble det, samt noen små fake smykker og et bitte lite sølvhjerte (tror jeg i alle fall) samt en gammel kinesisk mynt.
    Jeg prøvde å betale bar regningen med noen av disse myntene, uten særlig hell kan jeg røpe. Har lagt ut noen bilder på nmf forumet.
    Nå er det dessverre slutt, og jeg reiser hjem i morgen (vurderte å bli en ekstra dag da jeg har åpen retur, men savner både kone og unger…og det å grave dollar som du ikke kan bruke på øl en gang er liksom ikke så morro. Må huske på å ta med trommelen på neste tur, da får jeg i alle fall valutta for pengene, nå må de jo være med hjem for vask, og det er sikkert LENGE til jeg har bruk for hong kong dollar igjen…. Men dersom en eller annen veldedig organisasjon har satt opp en sparebøsse på flyplassen så havner de nok der tenker jeg.

    #331
  14. Per S

    Fishern er blid den, bare den får lov å jobbe litt, og vise hva den er god for. Og det er den jo. Over 100 funn på en dag, da er det gøy, selv om ikke funnene er de mest verdifulle. Høres ut som du har hatt en fin tur. Fortsett med det og ha en trygg og god hjemreise. Per

    #332

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen