Noen tanker ved årets slutt

av | des 29, 2009 | Søkerturer, Tips og triks | 2 kommentarer

Atter en gang går et år mot slutten. Utrolig hvor fort disse årene går. For nøyaktig ett år siden var jeg i full gang med et sjøsøk sammen med Ronny. Kaldt men bart var det, og noen ok funn gjorde vi.   Samme dato, ett år senere ligger snø og is i feite lag utenfor døra mi. Gradestokken bikker ned mot femten minus og umuliggjør en hver form for søkeaktivitet.

I grunn like greit. Hev meg på kommunens tilbud om svineinfluensa vaksinen rett før julehøytiden ble sunget inn. Og jeg ble sjuk jeg. Maken til hoste og forkjølelse som jeg våknet til første juledag, kan jeg knapt huske å ha våknet til, noe gang. Feberen nådde ny høyde, og helt nødvendig snømåking hjalp heller ikke noe. Hadde vært ille og opplevd fint søkervær ute, når man er for sjuk til å utnytte det.

Uansett, i dag er jeg litt oppe og tusler igjen. Ikke mye tess, men litt. Bruker dagen til å hive på ennå litt mere ved på peisen og mimre litt over atter ett søkerår som går mot slutten. Blar litt i denne bloggen og kjenner minnene dukker opp igjen. Blar litt i bilder, både på PCen min, og i hjertet mitt.

Det ble et fint søkerår, 2009. Ikke fullt så mange turer som året før, men allikevel. Mange fine turer ble det. Gamle vennskap ble styrket og nye ble opprettet. Fantastiske mennesker som man virkelig blir glad i. Alle samlet rundt en felles hobby. Politiske oppfatninger, religiøs tro, sosial status, psykiske og fysiske handikap og forutsettninger. Alt dette er underordnet. Her bygges alt på en felles nysgjerrighet over hva som skjuler seg av hemmeligheter nede i bakken. Nettopp startet eller holdt på i førti år, spiller ingen rolle. Her får man den hjelpen man trenger. Noen av disse menneskene utvikler vennskapet seg med til langt utover søkinga.  Dype personlige samtaler starter ofte mens man går et par stykker på et jorde og lar søkerene jobbe.  Ta seg en pause, beundre noen funn og dele en termos kaffe. Fine samtaler under et takutspring mens man venter på at uværet gir seg, og søkinga kommer i gang igjen.

Mange fine naturopplevelser alene, ble en naturlig del av dette året også. Mange fine stunder alene med tankene mine. Bare sitte der, mitt i skaperverket og aldri klare å bli lei av hvor vakkert det er.  Tidlige morgenstunder nede ved sjøen, bergtatt over hvor vakkert alt er når solen står opp og åpner vinduet til en ny dag. Eller når den fargelegger himmelen over et gammelt småbruk dyp rød, før den overlater jordene til mørket for noen timer.

Sitte der på en stein med en gammel, nyfunnet mynt  i neven. Tenke litt på, hvordan den havnet der. Tenke litt over, hvem som kan ha mistet den. Lage seg en historie om hva tapet medførte for eieren.  Rart å sitte der og vite at en hver ting du graver opp har en historie. Som regel en historie du aldri kan finne hele sannheten rundt, men ved hjelp av internett og oppslagsverk kan du lage din egen historie. Og det kan godt være sånn det skjedde.

Eller når man en sjelden gang kommer over en virkelig gammel og spesiell gjenstand, som relieffspennebiten  jeg fant på et jorde denne høsten. Få lov til å redde en knøttliten del av vår felles historie før plogen eller forurensningen tilintetgjør den. Den gode følelsen man får når man leverer den inn til rette myndigheter, og en arkeolog tar seg tid til å lære deg ting om den, og hvordan den kunne ha vært laget og brukt for rundt 1500 år siden. Får meg til å tenke og sette ting i perspektiv.

Hjelpe noen som har mistet en kjær gjenstand med å få den tilbake. Se gleden når du finner den. Verdifullt i kroner og øre, eller ei, den gleden kan ikke måles i penger.

Ta med seg noen unge mennesker ut for å la de prøve en søker for første gang. Se gleden i øynene når de graver opp sin første mynt. Den tiøren kan være mer verdifull enn tusenlappene du tjener på jobben din. Den tiøren kan tenne en ild som gatas fristelser ikke klarer å slukke igjen. Den tiøren kan redde et ungt liv. Tro gjerne jeg overdriver, men jeg har sett det. Et menneskes lidenskap kan virke mye mer effektivt enn metadon og velmenende sosialarbeidere. Men det ene utelukker ikke det andre da. Bare så det også er sagt.

Ordet skattejeger har vel vært brukt litt negativt av media om gravrøving og ulovlig metllsøking dette året, og det får bli deres sak. Jeg har i et tidligere innlegg sagt min mening om den slags ulovlig aktivitet, så jeg skal ikke dra opp den igjen nå.

Men en ting vil jeg si om ordet skattejeger. Jeg tror mange vet om at sin skatt finnes. Hva din skatt er, vet vel bare du, og det er fint. Hold den gjerne for deg selv. Ofte har vel skatter noe med vennskap, kjærlighet, skjebne eller lidenskap å gjøre. Eller din skatt kan være noe helt annet. Hva vet jeg. Men jeg tror uansett din skatt har noe med din lykke å gjøre. Stor eller liten, den vil gjøre deg lykkeligere hvis du finner den. Verden vil bli et litt bedre sted for deg, når du finner den. Ikke nødvendigvis fordi verden forandrer seg, men kanskje du gjør det, på din reise til skatten.

Men kommer du til å finne den?  Ikke vet jeg. Og kanskje er ikke det så viktig heller.  Men er du villig til å ta opp jakten på den? Det er det viktige tror jeg. Reisen til din skatt kan være lang og livet er kort. Noen setter seg ned og godtar skjebnen og livet sitt, som det blir servert. Ikke noe feil i det, hvis du er fornøyd. Mange er ikke fornøyd, men allikevel godtar de menyen som blir gitt dem.

Noen godtar den derimot ikke, og starter jakten etter sin skatt. Er du en av dem? Da er du en skattejeger. Hva din skatt består av vet kanskje bare du, og det  er ikke sikkert en gang du vet hva den består av. Du vet bare at den finnes, der ute- eller der inne. Kanskje skatten din ligger i selve jakten på den. Er du villig til å lete, er du uansett en skattejeger. Og du trenger ikke å røve graver av den grunn.

Ja, 2009 har vært et bra år for meg. Kjenner jeg kunne ha skrevet i timevis nå. Vet jeg blir litt lett revet med, så jeg skal prøve å stoppe for denne gangen. En ting står dog igjen før jeg avslutter denne sannsynligvis siste posten for i år, og det er en takk til alle dere der ute.

Takk til alle dere som har fulgt meg gjennom denne bloggen. Takk til dere som har fulgt meg fra før, og dere nye som har dukket opp i år. Takk til dere som har kommentert i bloggen og skrevet en hilsen i gjesteboka.  Takk til dere som har sendt meg mail og ringt. Takk til dere som har oppmuntret meg til å skrive mer når jeg har gått tom for ting å skrive om. Mange av dere aner jeg ikke hvem er, men tusen takk for all støtte og oppmuntring.

Takk til Gary og Gordon fra The Metal Detectives for å ha tatt meg inn som læregutt. Gleder meg til å fortsette med dere.

Takk til Metallsøkerforeningen for mye kunnskap dere har delt med meg.

Takk til gjengen på Eskeland Electronics for at dere holdt meg oppdadert på ny teknologi innen metallsøking, og ikke minst for at dere tar inn topp kvalitetsutstyr til glede for meg og mange andre.

Og tusen takk til mine jaktkammerater gjennom året. Både nye og gamle. Tør nesten ikke å nevne noen navn i panisk redsel for å glemme noen, men dere vet hvem dere er. Vel, tar sjansen på å nevne Ronny og PK spesielt da, men det er så mange andre også. Takk for mange fine turer og opplevelser, og jeg gleder meg  til å komme i gang med 2010 jakten sammen med dere.

Dere har alle en plass i min skattesamling

PA030343

P4300498

2 Kommentarer

  1. Per Kristian Bjor

    Flott skrevet, Per. En skatt kan være så mangt. Lykke må være det beste å finne. Ser frem til ett flott nytt søkeår og flere fine opplevelser med gode venner.

  2. Per S

    Takk skal du ha PK. Gleder meg til mange fine turer. Vi har jo et par steder vi vet om

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse

Arkiv

Follow metallsokerpost on Twitter