Frost og forpliktelser

søndag, 13. desember, 2009
av Per S

Frost og forpliktelser er to ord jeg ikke er så begeistret for. Korte dager og mørketid putter jeg  lett i samme kategori. Samtlige setter begrensninger på metallsøkingen min på en utrolig effektiv måte.

De to siste ukene har det blitt lite søking. Kulden forrige uke gjorde bakken steinhard, og lite skervennlig. Ledig tid gikk med til lokalhistoriske bøker, innhenting av søketillatelse, på noen områder jeg har stor tro på, hvis våren skulle finne det for godt å dukke opp igjen da, og mye søking på internett.

Har også jobbet en del med denne bloggen sånn at den skal fungere bedre. Ikke mye som synes, men nødvendige ting allikevel. Har jo litt planer med denne bloggen, tross alt. Vil bare ikke avsløre så mye enda, men dere får følge med.

Det første som synes, er at dere nå finner, nede på høyre side, et sted der dere kan melde dere på et gratis nyhetsbrev. Her har jeg tenkt å sende ut et nyhetsbrev med ujevne mellomrom. Litt om metallsøkerrelaterte ting som kanskje ikke passer å skrive en hel artikkel om. Eller andre ting.  Vi får se hva det utvikler seg til.

Denne uka begynte jo bakken å tø opp litt, men da slo mange og kjedelige arbeidsforpliktelser inn. Og de har gått slag i slag hele uka. Ble tid til en koselig julemiddag, onsdag kveld, med gode kontakter fra metallsøkerverden, men ellers har timene blitt slukt av arbeidsoppgaver og andre nødvendige forpliktelser.

Og sånn var det i dag også. Bare måtte ett sted for å ordne noe. Det går fort mot jul og det krever jo sin mann på forberedelsesnivå må vite. Kommet meg ut på trappa i dag morges og oppdaget at været var ganske så søkervennlig. Skulle jeg slenge med en søker bak i bilen tri, bare sånn i tilfelle det skulle dukke opp litt ledig tid? Klart jeg skulle.  Handlelappen fikk selskap av metallsøkeren, og så dro vi av gårde.

Ved å gjøre om dagens ærender til dagens ærend, ble det pussig nok litt ledig tid.  I og med at den omgjørelsen skjedde akkurat da jeg passerte avkjørselen til en gammel badeplass, fikk jeg nesten to timer ledig tid. Og de måtte utnyttes.

En isete og glatt gårdsvei ble avviklet med firehjulstrekken inne. Badesesongen var nok definitivt over for i år. Ikke mange som hadde kjørt her i det siste. Kom meg frem og parkerte bilen. Sklei på glatte støvler ned den siste bakken, og så var søkingen i gang.

Forsatt frossen bakke mange steder begrenset søkeområdet kraftig, men,what a heck,  fantastisk følelse å søke igjen. Som to små barn lekte jeg og søkeren oss nedover slettene. Når den peip, gravde jeg, hvis tælan tillot det. Hvis ikke, danset vi videre. Når man ikke har fått søkt på en stund og endelig kommer ut igjen gir det meg en helt egen lykkefølelse. En lykkefølelse fylt av sjelefred.

 Til  dere som leser dette, og driver med metallsøking forstår nok følelsen jeg snakker om. Til dere som leser dette, og ikke driver med metallsøking, vet jeg ikke om  jeg klarer å forklare den. Får vel bare si at den følelsen oppleves helt fantastiskt. Og at jeg håper du også får oppleve den en dag. Enten med en metallsøker, eller med hvilken som helst annen lidenskap du måtte ha. De små tingene, som skaper de små øyeblikkene av lykke. De små øyeblikkene av lykke, som du kan gjemme i hjertet ditt, og som gir deg litt mer å gå på  i hverdagen. Må din lidenskap gi deg lykke.

Ble ikke lange jakten. Mye funn ble det heller ikke. Men det gjorde ingen ting. En håndfull mynter, frisk luft og et par timer naturopplevelser sammen med søkeren, var akkurat det jeg trengte i dag. Og det fikk jeg.

Nå sitter jeg bare å håper på at det ikke fryser på for mye i natt.  Har nemlig planer for morgendagen, og de har ikke noe med juleforberedelser å gjøre.

PC110514

PC110516


En kommentar to “Frost og forpliktelser”

  1. Aften.

    Jeg kan fatisk forstå hva du mener med lykke og sjelefred, for meg kommer den når jeg og bikkja gjør noe sammen, som å gå på fjellet…eller andre steder hvor hunden kan løpe løs…se ett dyr som viser en intens livs glede…hvert eneste hårstrå på hunden viser livs glede (og dem er det mange av…røyte tid nå nemlig)

    Se at hunden lyser opp av glede når den skal jobbe sammen med deg…når du skal ta en liten pause på turen og du setter deg ned…og hunden kommer bort til deg..legger seg ved siden av deg og mer eller mindre sier «vi er heldige vi fatter…vi har hverandre og livet er så utrolig herlig» da er liver for meg vakert og jeg har total sjelefred :)

    Ha en fin førjuls helg vidre :)

    #237

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen