Det finnes en gård. Så velholdt og vakker er den, at det går gjetord om den i minst syv kirkesogn. I ensom majestet ligger den der, med utsikt over vakkert landskap så langt øyet kan skue. Og den har ligget der lenge. Hva den har sett og opplevd gjennom tidene kan man jo bare undres over.

I enden av den flotte alleen ligger den. Mellom de store trærne ligger den. Ligger og lytter til viskingen fra vinden i trekronene. På stille dager som denne. Gjennom alle disse årene den trofast har stått der, har den opplevd alle typer humør fra vinden og værets side. Dager hvor trekronene har bøyd seg helt ned til taket og skreket til den. Dager hvor snøtunge greiner har skrapet mot husveggen og sukket med håp om en ny vår. Dager hvor regnet har ødelagt avlingene. Og dager hvor solen har skint og den bare har stått der å gledet seg over synet av barna, som leker under det store tuntreet. Men alltid stolt og velstelt har den stått der. Bare stått der og latt tingene skje. Helt stille har den stått der………… og voktet sine hemmeligheter.

Lørdag var tiden for å finne ut om vi kunne få fraristet den noen av disse hemmelighetene. Vi er flere som har gått og tenkt på denne gården lenge. Og denne lørdagen var tillatelsen i orden. Grunneieren viste seg  å være innehaver av en metallsøker, og da i tillegg regnet trakk seg unna for noen timer, lå alt til rette for en fantastisk søkerdag.

Ved halv titiden kjørte jeg opp den flotte bjerkealleen og parkerte ved siden av bilen til PK, som hadde ankommet noen øyeblikk  før meg. Brukte noen minutter på bare å stå helt stille og beundre bygningene på tunet. Så velholdt og pent var det hele. Det eneste som ødela midt i alt det vakre, var støvla til PK som stod der, helt for seg selv, midt på tunet. Og ingen PK var oppi dem. Hvor kunne mannen være mon tro.

Mysteriet løste seg ganske fort. Ut av hovedhuset kom PK, med et fornøyd smil i ansiktet, og munnvikene  fylt med wienerbrødsmuler.  Med  en verdensvant mine ba han meg inn, og der hilste jeg på en meget hyggelig og sympatisk innehaver av gården. Vanligvis er vi jo veldig fornøyde bare vi får tillatelse til å søke på noens jorder. Men denne gårdeieren bød i tillegg på kaffe og bakeverk. Kan det bli bedre enn det. Neppe.

Så satt vi der da og pratet gårdshistorie, og alt annet som lar seg prate om, mens vi smattet wienerbrød. Fikk plutselig øye på et par småforvirrede fjes ute på tunet. Dro kjensel på Kjell og Christian fra metallsøkerforeningen og vi ruslet ut til dem. Litt hilsing, småprat og planlegging av dagen fulgte, før vi var klare for å starte jakten. Endeløse jorder, så hvor skulle vi begynne? Vi bestemte oss for å spre oss litt utover, for først å danne oss et inntrykk av hvor gosakene kunne befinne seg.

Og sånn ble det. Per Kristian, Per Kristian, Christian, Christian og Kjell fløt raskt utover jordene. Ja, det er faktisk sant. Her var det rom for navnforvirring. Det er tross alt ikke så lett å huske navnet Kjell. Men men, dagen var jo tross alt avsatt til metallsøking og ikke pugging av navn, så det gikk greit.

Gårdeier gjorde det første funnet denne dagen. En flott kuknapp av den gamle gode sorten ble raskt funnet. Selv åpnet jeg dagen med plombelignende sak med en stjerne på. Er litt usikker på om det faktisk er en plombe, men kanskje noen kan hjelpe meg å identifisere den ut fra bildet under. Ellers var det jo som alltid mye jernskrot å plukke.

Første pause og sammenligning av funn, viste at Christian nok hadde funnet det mest spennende området. Han hadde nemlig en hel håndfull med gamle muskettkuler. Søkinga kom raskt i gang igjen, og så dukket dagens første mynt opp. Det var Christian som var mannen bak dette funnet også. Hva slags mynt det var klarte vi ikke å avgjøre på stedet, men vi gleder oss til tilbakemeldingen fra Christian på denne.

Ikke mange minuttene etter fikk jeg mitt første myntsignal. En toøre fra tidlig nittenhundretall ble resultatet av den gravinga. En eldre flasketopp fant jeg også. Også et par knapper da, sånne hører jo alltid med. Per Kristian fant også en morsom knapp, med en grønnfarge som jeg ikke har sett maken til siden sist jeg drakk en brus med mange Eer i. Fytte rakkeren for en grønnfarge. Så helt radioaktiv ut.

Kjell og halvparten av Christianene måtte gi seg ganske tidlig denne dagen. Så etter litt kaffedrikking og prøvesmaking av Kjells medbrakte rosinboller, dro de videre, mens vi tre som var igjen fortsatte jakten på flere hemmeligheter å avsløre. Beveget oss over til et av jordene på den andre siden av gården og prøvde oss der. Litt flere signaler der, dog uten at de store funnene ble gjort. Men litt kjøkkenredskap, en Oscar II ettøre og et par muskettkuler klarte jeg å finne meg før dagen fikk over. Per Kristian fant en fin metallhest i tillegg til dagens kanskje mest spennende funn. En gammel brosje/smykke. Gleder meg veldig til du får funnet ut av denne PK.

Men de store hemmelighetene klarte vi ikke å frarive gården denne dagen. Gjør ikke så mye egentlig. En fantastisk høstdag i solskinn sammen med gode venner, hjelper godt påhumøret. Litt funn ble det jo også. Og så har vi jo enorme områder vi ikke har fått pirket noe  i ennå da.

Tusen takk til grunneier for lånet av jorder, og vi håper vi snart kan få komme tilbake.