Sølvmynt og gjørme

fredag, 9. oktober, 2009
av Per S

Tirsdag var dustedagen sin det. Vinterens vedforsyning var, tradisjonen tro,  bestillt alt for sent. Skulle leveres tirsdag. Litt jobbemøting i morgenstund stod på planen, med dertil påfølgende vedbæring resten  av dagen.

Sånn gikk det ikke helt. Mandag  ringte  sagføreren og han var den av oss som hadde sett på værmeldingen. Meldt regn i morgen, synes det er litt bortkasta og dra tørr ved ut i regnet. Personlig var jeg fryktelig enig. Muligheten til å bytte bort vond rygg og fingere fulle av flis, med metallsøkertur og fine funn virket veldig fornuftig. Visste jo at den vonde ryggen og flisete fingrene ikke ville forsvinne. bare gi en liten utsettelse. Jeg er dyktig på utsettelser. Skulle du noen gang trenge hjelp av en ekspert til å utsette en kjedelig oppgave, er jeg mannen å ta kontakt med. Og særlig hvis det resulterer i en søkertur.

Men det resulterte det ikke i denne dagen. Fyttikatta (hva er det for et utrykk forresten, fyttikatta) som det regnet, og når blåsten fikk vannet til komme bortover, da blir det trist i min verden. Sto ved vinduet med tårevåte hundeøyne og fryktet at dette var starten på slutten av årets søkersesong, før jeg tok turen innom kjøkkenet  for å sjekke status på vinterens kakaolager.

Heldigvis var nok det hele bare et utslag av krisemaksimering fra min side. Våknet onsdags morgen  til  sol fra iskald himmel. Kontor eller jordet først, skapte grunnlag for mye grubling. Bestemte meg for å avgjøre det på en vitenskapelig og demokratisk måte. Elle-melle metoden. Og den endte på…….kontor. Den var hard, men jeg måtte jo gjøre det eneste riktige……, elle-melle en gang til. Og denne gangen endte det med jordet. Synd for kontoret, men sånn er det.

Lurte litt på om jeg skulle prøve ennå en gang med elle-melle da jeg sto nede ved jordet. Bonden hadde pløyet, og regnværet hadde fikset resten. Minte mer om et gjørmebad enn et vanlig norsk jorde. Har aldri kjent noe stort behov for nydelig hud og spesielt ikke på føttene, så langskafta gummistøvler ble funnet frem og  jeg plumpet uti.

Hadde bestemt meg for et område som skal ha vært et gammelt beite for et par hundre år siden. Litt langt å gå i gjørma, men det burde gå greit, tenkte jeg og tråkket avgårde. Halveis over snek angeren seg på. Dette var tung, veldig tungt. Med ekle slurpelyder ble støvlene sugd ned i gjørma. Ikke helt villig til å gi slipp på dem igjen heller. Og det er ganske slistomt  når du har beina oppi dem.

Søkeren og spaden, byttet på med å utøve søkerhobbien og opperere som vandrestav. Men til slutt var jeg da fremme. Et par knapper, en dings, litt gjørme og en Håkon den syvende mynt hadde funnet veien til funnveska på veien.

Blei ikke mye funn ute på eksbeite heller. Skaftet til en skje dukket opp og virket litt spennende, kunne skimte masse inngraveringer. Skal bli artig å se om jeg kan finne noe navn på den.  Tidsfordriv i kalde vinternetter. Ett pent beslag, til et eller annet, fant  jeg også. Blir nok tidsfordriv denne å.

Hadde akkurat begynt å grue meg til turen tilbake, da dagens nydeligste myntsignal startet en vakker sang  i øregangene mine. Lå litt dypt denne mynten og «husk å bytte nye hansker, eventuelt vask de gamle» ble notert på den mentale huskelista mi, der jeg sto med en pen sølvtiøring fra 1877  i lanken. Sølvmynt er alltid gøy, selv om jeg plutselig oppdaget tre små kroner som var preget på den. Sånne har jeg sett på TV  de få gangene jeg har prøvd å påberope meg en viss interesse for sport.  Har lagt merke til at de ofte er satt på drakter som er blå og gule. Svensk altså.

I følge dagens siste kursnoteringer skulle denne da være verd ca 8,06 øre omregnet til vår oljevaluta, men det gjelder vel strengt tatt 2009 valuta og ikke en mynt som ble produsert for 132 år siden. Uansett får en funnet sølvmynt meg til å smile.

Coilen på søkeren begynte å kladde veldig nå. Et triks er å smøre med litt wd 40 under coilen på gjørmeføre, men det hadde jeg ikke gjort. Virka mer som om jeg hadde smørt med klister. Hadde ikke det heller.

Spade og detektor ble omgjort til gåstaver og turen tilbake til bilen ble satt i scene. Var ikke noe lettere den veien.  Gjørmesynking og motbakke fikk meg atter en gang til seriøst å vurdere røykekutt.

 Hadde litt Roald Amundsen følelse da jeg igjen endelig sto ved bilen. Hadde kansje vært riktigere å følt seg som Ola Skinnarmo siden jeg hadde en svensk mynt i lomma, men siden han, som første svenske som har nådd Sydpolen til fots, først gjorde det i 1998 og mynten var fra 1877, fagt valget på han Roald. Var tross alt bare 34 år etter det da.

Rask stopp hjemom for skifte av klær og gjørmefjerning, før dagens kontorøkt ble iverksatt. Noe forsinket, men fikk alt unnagjort og rakk akkurat hjem igjen til iskald middag.

PA080385


8 kommentarer to “Sølvmynt og gjørme”

  1. Ole Chr. Fjeld

    jasså du fortsetter med sølvfunnene skjønner jeg. Gratulerer, kjenner meg forøvrig litt igjen i den gjørme feelingen.

    På vei til en fuktig fest i går gikk jeg over en vei (nå gangvei) hvor asfalten var borte, merket meg stedet (i alle fall så godt det lot seg gjøre i min tilstand) og googlemap dagen derpå (med voldsom hodepine, at man ikke lærer) Jepp, denne veien var gammel ja, rakk litt søking før barneselskap tenkte jeg og satte meg i bilen.(sjelden veier er skikkelig nye har jeg funnet ut) Vel fremme fant jeg jo ut at det var fengslet som lå rett inntil veien. Tenkte at det kanskje ser litt snodig ut på video overvåkningen der jeg går søndag morgen med en metallsøker…så jeg lot det være, ville ikke svare på ubehagelige spørsmål fra Oslo politi,Så jeg tok en liten tur i tøyen parken, gravde 2 ganger, 1 tier fikk være med hjem, og det siste signalet fant jeg aldri. Skikkelig irriterende. Høy høy lyd, lå på mellom 89-95 fra alle vinkler. Lurer fært på hva det var. Uansett begynte hullet å bli vel stort, og en dame for forbi med hunden sin og spurte om jeg grov hull i parken. Jeg svarte som sant var at Ja, det gjorde jeg, men jeg dreit ikke i den og pekte på bikkja hennes. Samtalen ble ganske effektivt avsluttet der.

    Den runde opphøyde gjenstanden som er på bildet ditt (nr. 2 fra venstre øverst over 10 øringen) Hva er det?
    (og har den en liten hylse eller sirkulær utoverdings på undersiden)??

    #82
  2. Per S

    He he, takk takk. Høres ut som du har hatt en spennende helg du også. Min har ikke vært så verst den heller. Blir neste historie og inneholder muligens noe om en hund den også. Tipper den dype gjennstanden du ikke fan,t var en rusten stor jerngjennstand- De oppfører seg gjerne sånn. Høye tallverdier (gjerne over 90) som varierer fra forskjellige vinkler. Og som hundeeiere skal ta med seg etterlatenskapene etter vovsen sin, tetter vi pent igjen hullene våre(ikke våre da , men dem i bakken), så det ikke synes at vi har vært der engang. Hadde heller håpet du skulle spurt om hva den greia øverst til høyre var, for den du spurte om er bare en knapp.

    #83
  3. Ole Chr. Fjeld

    vel, det irriterende med denne gjenstanden er at den lå på 89 fra høyre og 95 fra venstre konsekvent. Jeg gikk rundt og rundt. Av min (lille og tilmålte) erfaring er stødige signaler gode greier. Tiern til sammenligning lå stødig mellom 61 og62 så det visste jeg hva var før jeg grov. kobbermynt har jeg imidlertid erfart at også kan hoppe litt rundt på skalaen, avhengig av hvordan de ligger i jorda, men tonen er stødig og uten tvil. Detektoren proklamerte dime, uten at jeg tror det ligger så mange dimes på 15 cm i tøyenparken. Møkkafunn har en mer tendens til å danse litt rundt ettersom du vinkler (takk for tips forresten) og går i runder rundt, de har også mere periferi lyd, nærmest sånn lyd som svinner hen. Erfaringsmessig har jeg funnet ut at jeg tidvis graver litt lite hull (diameter) og at funnet ligger i randsonen og derfor ikke graves opp.

    Men du Per…hva er det på bilde øverst til høyre?

    #84
  4. Per S

    Du har gjort noen interessante observasjoner, men jeg er ganske sikker på at det er rustent jern. Prøv gjerne :-). Nå er et ikke så ofte jeg bruker Fisher F5, men med F75 hopper jeg gjerne over dem (avhengig av hvor jeg er) , men de gangene jeg graver dem er det som regel jern som ligger dypt,

    Og når det gjelder den øverst til høyere, aner jeg ikke desverre, men den er av bly

    #85
  5. Ole Chr. Fjeld

    hmm, arkiveres i vet ikke esken altså. Det lurte jeg på her om dagen, da jeg spurte kona: Er det et gammelt økseblad fra jernalderen, eller er det jordbruksdritt fra 1950). Svaret var vet ikke. Så egentlig burde det være en «hva er dette» email til forskerne. (vil jo ikke kaste kulturhistorie)

    Jeg har forøvrig en F70, dog uten bruksanvisning (Hei Severin, send gjerne en)

    Som tidligere sagt skulle jeg gjerne gått en dag med deg Per, skulle likt at du lyttet til samme signalene som meg slik at jeg lærte litt.

    Det jeg dog har notert meg er at gamle skrukorker (til glassflasker av både boblesaft og sprit) har tydelig «mynt» signaler….

    dessverre…

    #86
  6. Per S

    sorry Ole, hadde det helt klart for meg at det var en F5 du hadde, og så var det ikke det. F70 er jo veldig lik F75 . Flott søker. Severin er utenlands for øyeblikket, men jeg tror jeg har en bruksanvisning liggende. Skal se om jeg kan finne den og sende den til deg, Og tur må vi få til snart

    Ikke lett å vite hvor gammel en ting er, men er det fullt mulig å sende mail og bilde til historisk museum hvis man er i tvil, og da får man jo svar om det er noe de vil se nærmere på. Og du har helt rett når det gjelder skrukorker,

    #87
  7. Hallo Ole Chr, Fisher F70 er den nyeste modellen og vi har ikke fått oversatt brukerveiledningen til norsk ennå, men den leveres med engelsk brukerveiledning, denne fikk du vel? vedrørende å sjekke signalet i forsjellige vinkler, så har jeg opplevd å finne mynter og verdigjenstander på signal som ikke gir stabilt signal begge veier. årsaken er da at en søppelgjenstand ligger nært inntil. teknikken jeg bruker er at jeg bruker pinpoint for å vurdere om jeg skal grave eller ikke. i pinpoint vil nærliggende objekter ofte signalisere som to signal. på denne måten har jeg avdekket flere gravbare objekter i områder som har vært gjennomsøkt av mange andre. vedrørende det dype dime signalet så tror jeg også det kan ha vært en dyp og stor smigjernsgjenstand. de kan ofte gi høyt signal som dette. men det kan lønne seg å grave. dybdemålingen kan fortelle deg om det er en stor og dyp gjenstand eller enn liten grunn gjenstand. ta først en dybdemåling med søkehodet ned mot bakken. hev så søkehodet 2 tommer og ta en ny dybdemåling. dersom dybdemålet ikke øker med tilsvarende 2 tommer så er det som regel en stor dyp gjenstand. dette fordi dybdemålingen er kalibrert for små objekter. håper dette var oppklarene. er forøvrig i nice og det har blitt noen øl på stranda i ettermiddag så mulig jeg er litt uklar. skal forøvrig få søkt endel områder rundt her med de nye XP metalldetektorer og besøke XP fabrikken, og det blir spennende.

    #89
  8. Ole Chr. Fjeld

    Takk for tips, Jeg fant faktisk brukerveiledningen. (Den lå i esken av alle steder :-D )

    #90

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen