Om skrivesperre og tid som flyr

lørdag, 6. juni, 2009
av Per S

Har ikke skrevet på en stund nå. Det vil si det har jeg, men har ikke lagt det ut. Blei liksom aldri ferdig med å skrive noe, så det har blitt mange ord som har gått i søpplekassa siste måneden. Kalles vel skrivesperre, og er bare sånt som skjer. Oppdaget plutselig, etter mange oppfordringer og påminnelser fra trofaste lesere, at det var gått en måned siden sist jeg delte turene mine med dere. Så nå gjør jeg et forsøk igjen og så får vi se hvordan det går.
Da jeg avsluttet forrige innlegg, skrev jeg om min venn Ronny som hadde funnet gull og hvor glad jeg var på hans vegne. Og det var jeg virkelig. Men jeg var nok noe annet også, selv om jeg ikke skrev om det. Det var at jeg var nok ikke så helt lite misunnelig og forbannet også. Gikk veldig på selvfølelsen løs dette. Er nok ikke verdens beste taper. Er nemmlig ikke lett å være en god taper, når man ikke er vant til å tape :-) (jada, vet det var klysete sagt). Kjente godt på det utover natten, der jeg lå å irriterte meg. Irriterte meg faktisk helt til utpå morgenkvisten, da jeg ringte bort til min venn og forklarte han at det ble en søkertur den dagen også. Og at den startet med en gang.
Med en gang startet den ikke, men var ikke mye om å gjøre. Ronny var fortsatt opptatt med å gni trøttheten ut av øynene, da jeg klemte ned pedalen til høyre og satte kursen østover. Var faktisk bare såvidt han rakk å få med seg colaboksene.
Dagen gikk som jeg hadde håpet. Greit med myntfunn på oss begge, men dagens gullring var det jeg som fant. Yess, æren var gjenopprettet og jeg kunne reise hjem for å fortelle dere om det gjennom bloggen.
Kjente at jeg var sliten etter en lang dag med søkeren og opptil dobbelt dose med the dance. Satte meg ned ved pc’n og fikk ikke ned et ord. Prøvde igjen etter en pause med innlagt fortæring av varme ostesmørbrød. Fortsatt ikke mulig å skrive ned noe. Fikk det bare ikke til. Får ta det i morgen da, tenkte jeg, og slo av øynene for natta.
Var ikke noe bedre dagen etter heller. Tastaturet mitt var bare helt tomt for ord. Og sånn fortsatte det de neste dagene. Måtte til slutt velge å la det ligge til skrivelysten kom tilbake og tastaturet fikk fylt seg opp igjen, med nok bokstaver til å skrive nye historier.
Betyr ikke at jeg ikke har fått søkt. For det har jeg. Blitt noen flotte turer. Ikke så ofte som jeg kunne ønsket meg, men noen fine turer og funn har det blitt. Litt mye møtevirksomhet og helger som ble rotet bort på barnetog og andre familie og hageforplikteler, har jo redusert søkertiden noe. Men funn har det dog blitt. Såvel smykker som mynter. Fant en gullring senest i dag. Kansje jeg skriver om den i morgen.
Så var det skrivesperra da. Har den sluppet tro. Virker litt sånn på meg. Har som sagt fått både mail og meldinger fra mange av mine trofaste lesere. Særlig noen oppmuntrende ord fra en kjær venn betød mye for meg, så nå prøver jeg igjen. En stor takk til der alle.
Og se. Jeg blogger igjen

 

 

P5090629

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen