Klart jeg tok utfordringen fra min venn Gary om å delta i pølsemeny konkurransen da han ringte lørdags kveld. Denne gangen skulle jeg finne mer enn han, han skulle få betale en stor pølsemeny og samtidig ta imot mine hånlige bemerkninger. Var nok litt ovenpå etter dagens gullringfunn. Hent meg halv åtte i morgen tidlig og ta med lommeboka, var min tilbakemelding. Gary lovte det.

Gary er engelsk og ikke spesielt god på klokka. Ti over sju satt jeg på et helt nødvendig morgensted, mens min venn sto på utsiden og lurte på hvor jeg ble av. Gjorde meg ferdig med mitt, litt raskere enn først planlagt, og bar søkerutstyret ut i Garys bil.

Oslofjorden var dagens mål og da var det jo like greit å reise i den rettningen med en gang. Så det gjorde vi. Gary har laget ganske mange metallsøkerfilmer i sitt liv og har ofte med seg et lite videokamera når han beveger kroppen sin utedørs. Så også i går. Nydelig morgen, så planen vår var å ta opp litt film samtidig som vi alikevel var ute. Vet jo aldri når de kan komme til nytte i fremtidige filmer.

Etter en ubetydelig feilparkering fikk vi båret søkere og dertil tilhørende, ned til strandområdet. Det eneste som forstyrret morgenstillheten var et lite utvalg canadagjess og våre småkjeklende spydigheter om hvem som skulle finne mest i dag. Dette har vi god trening i. Aldri noe onskapsfullt, bare litt vennskapelig kverulering om det aller meste her i verden. Flott å ha et vennskap som fungerer sånn. Språkproblemer produserer også mye latter oss i mellom.

Noe som skapte mye latter og bemerkninger denne morgenen, var påsetting av tørrdrakt. En stund siden noen av oss hadde brukt dem og begge draktene hadde krympet ikke så helt lite. Særlig min. På Garys drakt var det største problemet at en av glidlåsene satt som spikret fast. Så masse latter og fortvilelse skapte dette, at canadagjessene valgte å sette kursen sydover allerede nå. Og det er jo litt tidlig. De hadde vel ikke rukket service etter turen nordover engang. Vi ønsket dem god tur og strevde videre med vårt.

Gary var først i sjøen. Kjente at det ikke føltes riktig og fulgte raskt etter. Ikke raskt nok desverre. Før jeg rakk å få drakta våt over lårnivå, meldte min venn at han hadde funnet et armkjede i sølv. Avsluttet raskt vassingen min og fikk startet søkeren. Var knapt nok ferdig med justering av søker og senket coilen mot sjøbunnen da det første sølvsignalet nådde ørene mine. Første passasjer i S/S Treasurehunters lasterom denne morgenen var en sølvring. Dette var lovende og stillingen var 1-1.

Men ikke så lenge. Gary og flåten hans la kursen mot babord, mens jeg og min flåte stakk mot styrbord. Babord var nok lurest. Mange greie funn der, som min venn sikret seg. Lite signaler i mine farevann, og de få som var, viste seg å være to mynter og litt metallskrot. Og det fikk jeg høre mye om i første pause.

Ny økt, og denne gangen gikk det litt bedere for meg. Stort sett ti og tjuekroninger riktignok, men uansett bedere enn korker og metallskrot. Gary fant ikke så mye på denne runden han heller. Og det var jo en trøst.

Kjente plutselig en iskald følelse rundt det ene hånleddet og underarmen. Veldig å kaldt vannet var akkurat der da tenkte jeg. Best å flytte armen, tenkte jeg videre og løftet armen til akkurat over skulderhøyde. Skjønte det akkurat et øyeblikk for sent. Armmansjetten på tørrdrakten hadde sprunget lekk og innsiden av armen opp til albuen var full av vann. Men bare til jeg løftet armen . Da slo tyngdekraften inn og tømte vannet ut av armen igjen. Bare synd det var i feil rettning. Rant i fin fart nedover mot armhulen før det fortsatte inn i resten av drakten. Tyngdekraften virker slik. Voldsomt ubehagelig opplevelse.

Prøvde å holde ut litt til, men ikke lenge. Valgte å sette kurs til havn for å skifte til vadebukser. Gary tok turen inn han også for å hjelpe meg ut av akvariumet mitt. Denne seansen var nesten like festlig som påkledningsseansen. Drakta satt som malt på, og vi hadde ikke med whitesprite. Men til slutt var jeg en fri mann igjen.

Sola hadde begynt å varme litt nå og en del mennesker begynte å samle seg på stranda. Kjente at jeg ikke orket å gå opp til bilen for å hente vadebuksene som jeg forøvrig også mistenker for å ha en liten lekasje. Var godt å bare sette seg ved et bord, i sola og tørke opp litt. Min venn hadde lyst til å prøve litt til før han ga seg, og vasset utover igjen. Han luktet nok mulighetene for en gratis driverdog meny nå. Jeg måtte bare innse at det stemte nok, selv om vi ikke hadde telt opp ennå.

Vi hadde gjennom morgenen hatt kameraet fremme med ujevne mellomrom. Når jeg alikevel satt der å tørket, tok jeg frem kameraet igjen og filmet Gary på søk i vannet.

Gøy det, helt til jeg så han løftet noe over hodet og brølte gull. Slaget var tapt. Bare å inse det. Gary kom vassene innover og jeg ruslet nedover for å gratulere han. Innrømmet at jeg hadde tapt med en gang og tok opp bestilling på pølsemeny. Hele tiden smilende . Men det var utenpå.

Gratulerer Gary. Håper det smakte. Håper også mannen på Shellstasjonen ble lei av hoveringen og skrytet ditt. Men neste gang du.

Ps. Vi fikk faktisk tatt en del film denne morgenen og min venn klarte å sette sammen en liten film fra dagens søkertur. Og seint i går kveld ble den lagt ut på nettet. Har allerede fått noen ok tilbakemeldinger og det er jo hyggelig tatt i betrakting at alt er tatt opp med ett lite kamera, og satt sammen på veldig kort tid. Om noen har interesse av å se den, kan dere se den her

 Little and Large-The shallow water hunt