Om å ikke gi seg

lørdag, 9. mai, 2009
av Per S

Ukene går jo så fort og så var det lørdag igjen. Siste blogging herfra ble jo avsluttet med to utslitte skatteletere som falt i søvn etter en flott tur til trøndelag. Det ble vel også nevnt noe om Ronnys kjære Marianne som hadde funnet en gullring, helt for seg selv, mens vi var borte. Ronny har levd i gulltørke i hele år, så selv om han unnet Marianne gullfunnet, var det nok litt hardt for han.
Det merket jeg veldig på søndags morgen. Følelsen av å ha sovet maks fem minutter var veldig påtrengende da jeg ble brutalt revet ut av drømmeland. Telefonen ville bare ikke gi seg før jeg grep den og sa hallo. Tror det var det jeg sa i hvertfall. Ronny fra den andre enden, forklarte meg at det var langt på dag(det var det ikke) og at det var på tide å finne litt gullringer. Til det forslaget hadde jeg bare en kommentar og den var som følger: Skal hilse deg fra kroppen min, og si at det orker vi ikke. Verken jeg, eller kroppen min. Neivel sa min venn, da drar jeg alene. For sikkerhets skyld noterte jeg meg hvor han hadde tenkt seg og smalt hodet i puta.
Og fikk ikke sove igjen. Halvtimen etter Ronny, befant jeg meg på samme plen som han. Marianne var også der. I det jeg rundet hjørnet observerte jeg at søkerene deres sto helt stille og at de var ivrig opptatt med å diskutere noe. Det der kalles ikke å metallsøke ropte jeg og fanget deres oppmerksomhet. Det der kalles å prate. Kom å se den ringen Ronny har funnet, ropte Marianne tilbake. Raste over til dem og fikk se en stor flott gullring. Stemplet å greier. Litt vel for mye stemplet faktisk. Det var det første som fikk meg til å lukte ugler i tørt gress(eller hva det nå heter). Fargen var det også noe ved, som jeg ikke fikk helt til å stemme. Gullsmeden bekreftet mistanken dagen etter. Fake.
Så det ble ikke noen gullring denne dagen. Litt sølvsmykker og mynter ble det derimot. Ikke den lengste søkerturen jeg har vært med på, men greit nok. Syntes litt synd på min venn nå, nest etter en jeg kjenner veldig godt er det vel ingen jeg unner mer et gullfunn nå. Så mange timer ute. Så mange funn, men ikke noe gull.
Ronny var opptatt i arbeidssammenheng hele denne uken. Det samme var vel jeg, men et par raske turer fikk dog jeg sneket meg til. Ganske mye mynt og mer sølv, men gullet lar vente på seg.
Men i dag var vi klare igjen. Gammel badeplass et stykke til høyre for der jeg bor, hvis man står med nesen nordover. Søking i vannet sto på planen, men landsøkerutstyret ble også lastet inn i Ronnys bil ved syvtiden i dag morges. Drøye halvtimen etter var vi der. Vadebukser ble montert, scoop ble satt sammen, flåter ble sjøsatt, og det samme ble vi. Begynte på hver vår side av en liten fjellknaus.
Veldig mye småspiker og søppel gjorde at jeg måtte knote litt for å få fintunet søkeren. Mye rusten spiker og annet søppel, men fikk et høyt myntsignal innemellom alle de andre signalene. Stakk scoopet ned på bunn og gravde. Prøvde å grave mener jeg. Et par centimeter ned i bunnen kom scoopet før det møtte stein, mye stein. Fikk til slutt, etter mye stygge ord, reddet en toøre fra 1957. Ronny hadde kommet over på min side av knausen. Påstod at det var så mye søppel og steinbunn på hans side. Akkurat som om det var noe bedre der jeg holdt på. Og det fikk han oppleve.
Jeg hadde akkurat fisket opp en tiøre og en sølvring, da min venn ga opp. Like håpløst her jo erklærte han, mens han skøv unna en død måke som kom drivende. Prøver litt til jeg, svarte jeg og satte kurs litt lenger ut på dypere vann. Skulle nok ikke gjort det. Liten lekasje i baken på vadebuksa gjorde livet plutselig litt ubehagelig. Tar inn litt vann, varslet jeg han som var i ferd med å entre land. Buksebak og underbukse begynner å bli fuktig. Er du sikker på at lekasjen kommer utenifra, var meldingen jeg fikk tilbake. Temperaturen på det som gjorde meg våt, overbeviste meg jo om at jeg var sikker på det. Iskaldt var det. Bekreftet at jeg var sikker, og meldte at jeg gikk til kai.
Litt klesskift og en colapause senere var vi igang igjen, denne gangen på land. Treg start på meg. Fikk liksom ikke helt dreisen på det. Og de signalene jeg fikk inn, var bare kork og søppel. Hadde akkurat dratt nesa mi opp av et korkhull, da jeg fikk øye på Ronny i øyenkroken. Det er jo ikke så uvanlig at jeg får øye på han der, men det som har vært litt uvanlig i år er å få øye på han i øyenkroken når han utøver The Dance. Men nå gjorde han det.
Ruslet bort til han og gratulerte han med en pen gullring. Blå sten og 585 stempelet smilte mot oss. Dette var gøy, veldig gøy. Etter så lang tørke var han tilbake. Og han ga seg ikke med den. En liten stund etterpå hadde han skiftet til dansesko igjen. Ny fin ring med klar stein denne gangen. Ikke noe stempel så den må sjekkes opp litt mer, men pen var den, og glad var gutten som fant den.
I mellomtiden var jeg kommet igang med funnene mine også. Bare mynt, men i ganske bra antall. Mye fra Håkon den syvendes tid, så vi var nok inne i et eldre område. Ronny fant i tilegg verdens mest hårete, hjemmelagde flue. Mulig den kunne få en fisk til å bite på, hvis fisken var på vei til et bad taste party og akkurat da hadde behov for en usmakelig parykk. Men den var nok mer egnet til å skremme fisk bort.
Sulten hadde nå begynt å melde seg og vi fant ut at vi skulle gi oss. På vei hjemover ble vi reddt fra sultedøden, takket være den lokale bensinstasjonen og dens besettning. Mette i maven var plutselig søkerlysten tilbake og vi svingte like gjerne nedom et annet badeområde vi visste om for å prøve litt der.
Og det gjorde vi. Bra med mer mynt, et lite anheng i sølv og en øredobb i kobber ble min fangst. Hadde det bare dukket opp en gullring også nå, så hadde dagen vært perfekt.
Og den dukket opp. Men den gjorde ikke min dag perfekt. Den dukket nemlig opp under Ronnys søkerhode. Nydelig ring i gult og hvitt gull. Stemplet 18K. Aldri sett en sånn før, men jeg ser gjerne en sånn igjen.
Gratulerer Ronny. Når du først finner, så finner du. At du smilte hele veien hjem så jeg jo. Og uten å se det, regner jeg med at du ikke har fått tørket av deg det smilet ennå.

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen