Om påskehandel, gamle kjente og en gullring

søndag, 12. april, 2009
av Per S

Fredag kveld sto kona i døra. Jeg lå på sofaen fordypet i en metallsøkerbok. Hei kjære, hjemme fra ferie alt? Jada, svarte hun. Du husker vel at jeg måtte på jobb i morgen og derfor komme hjem tidligere. Selvførgelig husket jeg det, prøvde jeg meg, og jeg skulle akkurat starte med oppvasken. Ble nok ikke helt trodd for hun fortsatte, du husker vel også at du må på Obs og handle påskelam og tilbehør i morgen. Kan ikke du gjøre det da, jeg må nemlig ut på en liten søkertur . Som før nevnt, i tilfellet du har glemt det alt, jeg er på jobb i morgen avsluttet konemor diskusjonen.
Dette passet dårlig, veldig dårlig. Grunnet en annen avtale litt senere på dagen hadde jeg tenkt å få søkt fra tidlig morgenstund. Værvarselet var på min side og alt lå til rette for en fin søkedag. Nå skar dette seg. Obs åpnet klokka ni. Alle andre Obser åpnet klokka åtte, men ikke min obs nei, den åpnet klokka ni.
Fem på ni i går morges sto jeg klar utenfor Obs. Utstyrt med forhåndskrevet handlelapp og løpesko var regnestykket enkelt. Full fart inn klokka ni, ferdig kvart over, fremme på jaktmarkene klokka ti og fremdeles rekke noen timer til å få fylt opp lomma med litt gull, før neste avtale.
Sånn gikk det ikke. Obs er stort og jeg er ikke vant til å være der. Handlelappruta mitt stemte ovehodet ikke med terrenget. Like forvirret som en nysluppen fjert i en kurvstol løp jeg frem og tilbake over hele butikken. Absolutt ingen ting var der jeg ville at det skulle være. Følte meg som en døgnflue mot et gatelys, der jeg heiv meg desperat mot hyllene.
Nei, men er det ikke Per da. Veldig anpusten, midt i jakten på rosenkål, passet det å stoppe for å se hvem som pratet til meg, om ikke annet så for å få igjen pusten. Henning var det, like smilende som sist jeg så han, for fjorten år siden. Utrolig hyggelig gjennsyn, så på tross av dårlig tid, ble det en grei prat mens tiden gikk. Måtte til slutt bare rive meg løs og til «håper ikke det blir fjorten år til neste gang vi prates» fortsatte jeg jakten på rosenkålen. Ble forresten aldri noen rosenkål, men brokkoli er også sunt.
Det gikk ikke fjorten år. Knappe tjue minutter tenker jeg, for foran meg i kassakøen sto Henning. Ny tid gikk, før nytt ha det bra og vi prates.
Nå begynte det å bli knapt med tid igjen til søking. Halv elleve stormet jeg og handlevogna over parkeringsplassen på vei mot bilen. Plass til fantastisk mange biler på den parkeringsplassen, men hvem sto og lastet bilen nærmest min. Joda, det var Henning.
Måtte prates litt til før vi skilte lag igjen. Jeg visste at bilen min var i desperat behov for litt diesel, så for sikkerhets skyld spurte jeg min gamle venn om han skulle tanke og i tilfellet om det skulle skje på stasjonen nede i gata. For i så fall dro jeg et annet sted.
Han skulle heldigvis ikke det, og med nesten full tank parkerte jeg på søkerplassen min ganske nøyaktig klokka tolv.
Ble ikke mye tid der, men greit med mynter ble det i det flotte været. Bestemte meg for å fortsette der dagen etter, altså i dag.
Ronny ringte i går kveld. Skal vi stikke ut å søke i morgen. Før jeg rakk å si klart det, fortsatte han, har vært i Sverige og handlet cola. Ronny er velkommen med, når som helst, med eller uten cola, men ikke si det til han.
Veldig litt over tidlig hentet jeg Ronny i dag. Hans kjære Marianne ville også være med, og det var jo bare hyggelig. Alle tre var veldig gira i dag, og i bilen gikk diskusjonen høyt om hvem som ville gjøre dagens beste funn.
Å så var konkuransen i gang. Mye søppel i området, så valget mitt hadde falt på lite søkerhode. Lettere å skille signalene med den. Klokt valg, for selv om jeg gravde mye kork og annet rask, dukket det opp greit med mynt også.
Ved første colapause var det mynter og søppel som gjaldt for oss alle. Ronny erklærte at det var tid for litt smykker, og ingen protesterte på det.
Ikke lenge etter fant jeg det første smykket for dagen. En søt liten sølvring kom opp til overflaten fra fem centimeters dyp. Ikke store funnet, men ett smykke mer en de andre hadde funnet. Like etter fant jeg en til. Missnøyen begynte å bre seg hos de andre nå. Ikke så lenge etter fant Ronny en gammel hestesko. Flott, ropte jeg ned til han, det betyr lykke. La oss håpe det, ropte min venn tilbake.
Og lykke betydde det. For meg. Nytt sølvsignal og opp av bakken kom et lite halssmykke. I det jeg skulle putte den i funnposen min datt litt av sølvkjedet ned på bakken. Borte i gresset, men man har da metallsøker. Svingte coilen over stedet og fant det igjen. I det jeg gjorde det, hørte jeg at det var to signaler og gravde det andre også. Joda denne gangen var det et lite sølvhjerte. Nå begynte det å bli morro. For meg. Mine venner mumlet unisont noe om at det var gull som gjaldt.
Og det var det. Det var nemlig mitt neste funn. Dypt signal. Trodde først det måtte være et kronestykke, men ble på ingen måte skuffet da jeg gravde opp en nydelig gullring i steden. Stemplet 18 karat og alt i orden.
Fant forresten to gamle knapper som jeg tror er millitære. Har ikke noe greie på det, men er det noen der ute som kan bekrefte, eller avkrefte det ut fra bildene, så gjør gjerne det.
Ennå et sølvhjerte ble det også på meg, før vi avsluttet dagens søk. Ronny hadde fanget bra med mynt, og Marianne hadde funnet et artig gammelt fingerbøl. Men dagens største smil var nok mitt. Og det beholdt jeg hele veien hjem. Det er nemlig veldig vanskelig å være ydmyk når man har gjort de beste funnene. Men jeg prøvde.
Håper på en liten tur ut i morgen også, men det mumles i heimen om biler som ikke trenger piggdekk lenger, så vi får se. I tillegg har jeg en gammel motorsykkel som det er på tide å børste spindelvevet av.

 

 

P4110375

P4110380


En kommentar to “Om påskehandel, gamle kjente og en gullring”

  1. Henning

    Hei Per

    Da har jeg omsider, etter to store påskeegg og to barnebursdager, ramlet inn på hjemmesiden din og fått lest meg igjennom flere av dine blogger. Jeg må si at det var et deilig gjensyn PÅ OBS, og fliret godt av dine treffsikre beskrivelser av vårt gjensyn. Om det skulle gå fjorten år til neste gang vi møtes, så er det hyggelig å vite at tonen fremdeles er den samme. Skal forøvrig operere inn noe metall i kroppen, slik at du finner meg hvis jeg skulle svelge litt for mye vann i sommer. Jeg svømmer jo som et strykejern!

    ha en flott vår og sommer, og god jakt!

    Henning

    #8

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen