Om når prioritering blir viktig

mandag, 20. april, 2009
av Per S

I går tidlig våknet jeg med hodepine. Klokka var egentlig alt for tidlig til å våkne med hodepine. Den var egentlig alt for tidlig til å våkne i det hele tatt. Ble liggende helt stille en liten stund og tenke over dagens liste med forpliktelser.
Og den var ganske så lang. Samfunnets krav til en velstelt hage er jo en årlig vårtradisjon. Har vel aldri helt klart å oppfylle disse kravene, og når sant skal sies har jeg vel aldri vært noe særlig opptatt av det heller. Men litt opprydding er jo greit, for å glede kone og et samlet nabolag.
I tillegg til hagemarerittet, som sto langt oppe på lista, sto rydding og vask av bil, rydding av garage og masse annet som hører våren til.
Kjente langt nede i puta at jeg gruet meg veldig. Også med den huepina a gitt. Her var det bare en ting å gjøre. Dra ut å søke litt. Dreier seg bare om å prioritere riktig. Ett kort søk, og så dagens to do liste
Nå gjaldt det bare å få sneket seg avgårde før familien våknet og prioriterte dagen min anderledes. Familien min har nemlig anlegg for dette, kloke av skade sikkert.
Vel, snikinga virket og ikke så lenge etter var jeg fremme på den gamle badeplassen. Rigget søkeren og la igjen en elektronisk lapp på mobilen til Ronny om hvor jeg var. Bare i tilfellet han også slet med notorisk morgenvåkenhet. Visste at han hadde vært sosial kvelden før og regnet ikke med noe respons. Ikke på lenge ennå i hvert fall.
Men jeg kunne jo ikke bare stå der å skrive elektoniske lapper. Måtte i gang med søkinga. Deilig morgen og det var balsam for huepina å bare følge etter søkercoilen, som lekte seg bortover gressletta. Nyte synet av isen som tiner på vannet, og varsler om at varme sommerdager er underveis. Så stille å fredlig det er slik morgenstund. Bare seg selv, søkeren sin og alle småfuglan.
Og litt funnpiping fra søkeren da. Ble ganske mange av dem også, denne morgenen. Bare mynt , men det var greit. Var bare koselig å rusle rundt i skaperverket. Ble forresten en liten øredobb i tillegg til all mynten.
Hadde invilget meg selv to timer til søking denne dagen, og klarte å holde det, til stor forundring for meg selv. Selv da Ronny, som akkurat hadde kommet til seg selv, ringte og lurte på om jeg skulle bli der en stund til, klarte jeg å holde den egenpålagt søkertiden. Man har da visse forpliktelser og ansvar må vite.
Resten av dagen gikk med til en salig blanding av vårarbeid og innlagte pauser. Greit nok. Deilig å få det unna, særlig pausene. Og arbeidinnsatsen var heller ikke værst. Selv kona var såpass imponert, at hun glemte å bli rasende over det faktum at støvsugeren hennes var fyllt med sand fra bilen min. Uforståelig hvor mye sand litt sånn søkerutstyr kan legge igjen over tid.
Så kom dagen i dag. Avtaleboka mi sa klart fra. Her var det ikke noe ledig tid for søking. Må det være sånn, for å sitere en reklamefilm for et vaskepulver jeg ikke synes noe særlig om. Reklamefilmen altså, vaskepulver har jeg ikke grunnlag for å mene noe som helst om. Neida, det må ikke være sånn. Ved å kutte ned litt her og juster litt der fikk jeg frigjort en times søkertid. Er jo viktigt og ha litt pause mellom avtaler også. Fant igjen en gammel badeplass på veien til påløpende avtale. Litt søkertid måtte ofres på innkommende telefonsamtaler, timen ble halvert, men så var jeg i gang.
En halvtime gir ikke stort håp om flotte funn, men gir tross alt en halvtime mer håp enn ikke noe halvtime med søking. Fant litt mynt og et par korker. Klokka hadde akkurat bestemt meg for å gi meg, da jeg oppfattet et svakt signal fra dypet. Skulle jeg grave det? Hadde jeg tid? Bestemte meg for at jeg hadde det. Men så måtte det også være slutt.
La meg på kne og gravde. Dette funnet lå dypt. Gravde litt til. Tittet ned i hullet. Fortsatt krav om mere graving. Fulgte opp det kravet. Tittet igjen. En tynn bit av en ring kunne skimtes, der den stakk ut av en leireklump. Atter en gullfarget opptrekksring tenkte jeg skuffet. Den tanken ble raskt byttet ut med den om hvor lett det er å ta feil. Ut av leirklumpen kom en nydelig gullring til syne. En ganske stor rød stein var montert midt på den også. Hvilken fantastisk avsluttning på en kort jakt.
Og jeg, jeg smilte gjennom hele neste avtale. Og etterpå var det akkurat tid for «The Dance», før jeg satte meg ned å skrev dette.

 

P4180421


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen