The Dance

lørdag, 15. november, 2008
av Per S

En av mine gamle venner, (dette har ikke noe å gjøre med om hvor lenge vi har vært venner,men har mer med alder å gjøre) , har vært å kladdet i gjesteboka mi igjen. Han lurer først på videosnutter av «The Dance». Nei Hans Fredrik, det finnes ikke. Skal du oppleve «The Dance» må du opp om morgenen og være der når funnene blir gjort. Er ikke noen snarveier her.

Som i dag morges. Hadde avtalt å treffe Ronny og Marianne, nede ved fjorden, sånn ved ni tiden. Og det gjorde jeg. Traff dem, ved fjorden, ved ni tiden. Det gjorde de også, men de traff meg. Flaks for meg, for da fikk jeg nødvendig hjelp til stapping av meg selv ned i tørrdrakten. Ikke mange varmegrader, men nydelig solskinn, selv om det blåste i friskeste laget. Mine venner valgte å søke på tørt land.

Bølger med hvite topper, ingen hindring, tenkte jeg det der jeg skar gjennom bølgene, ikke helt ulik panserskipet Norge. Nynnet meg gjennom noen gamle sjømannssjantis. Bare sånn for sikkerhets skyld.

Var ikke bare helt enkelt i dag. Blandingen, glatte bunnsteiner, frisk vind og bølger ga balansetrening. Særlig scoopedelen av funn fra bunn, bød villig vekk på utfordringer. Prøve å stå på ett ben, mens du bruker det andre til å sparke gravedelen av scoopet ned i bunnen. Dette skal skje samtidig som vannet rekker deg til brystet, noen iskalde bølger rekker deg til midt i fjeset og søkeren truer med å stikke av. Men det gikk det og.

Klarte å holde meg på beina til alles store forundring. Greit med signaler ble overført til S/S Treasurehunters lasterom. Hun fløt som en kork og oppførte seg som en drøm. Flytemessig vel å merke. Tauet mellom oss ble stadig holdt vekselvis slakt og stramt, av vind og bølger, og hjalp meg på ingen måte med å holde balansen.

Så at Ronny og Marianne var i ferd med å ta seg en pause. Den pausen ville jeg være en del av, så jeg lot meg drive i land. Vel fortøyd til kai og før jeg bevilget meg landlov, måtte fangsten sjekkes. Tro det eller ei. Mellom stein og skjell lå det…..ikke noe av interesse. Blikkbiter og annet metallskrot var det greit med, men ikke så mye som en femøre på myntsiden.

Pausen ble kort. Mine venner viste frem en del mynter de hadde funnet og skammen var tung å bære. Ikke lange pausen etter, tøffet jeg utover mot dypere farevann igjen. Prøvde meg litt lenger ut, og til styrbord denne gangen. Og du hellige metallsøker. Sandbunn under føttene. Litt dypere vann og blybelte som lå igjen hjemme bød på litt utfordringer, men mangel på glatte steiner gjorde alt så mye enklere. Ved påfølgende landlov skimtet jeg de første myntene nede i lasterommet.

Tredje tokt. Var stille på signalfronten og jeg lå og krysset frem og tilbake i sandbunnområde. Bang. Dypt klart signal. Veldig klart signal. Finsøkte nøye for å lokalisere signalet best mulig. Plasserte foten tett inntill søkercoilen på bunnen. Fjernet søkeren og lot scoopet plassere seg i posisjon ved siden av foten min. Sparket scoopet ned i sanden. Opp med det igjen. Sjekket over stedet med søkeren igjen. Bom, fortsatt signal fra bunnen. Gjenntok prosedyren. Signal borte. Byttet ligger scoopet klar for å bli overført til flåten. Klarte ikke det denne gangen. Måtte sjekke scoopet direkte. Og mens jeg sto der i vannet og fulgte med på en av fysikkens lover, tyngdekraften, som fikk sanden til å renne ut av hullene i scoopet, åpenbarte en nydelig gullring seg. Virket gammel i stilen og veldig detaljert.

Tid for The Dance. Tok den i vannet. Virker ikke så skremmende på lokalbefolkning, sportsfiskere og hundeluftere det. Så vel mer ut som en torsk i møte med en malmstrøm, enn en konkuransedanser, men pytt pytt. Rask tur på land for å hovere litt før jeg satte sjøbein igjen.

Et par venner til hadde dukket opp nå. Kjell for å prøve den nye søkeren sin, og Severin for å filme oss litt. Så til sjøs med meg igjen for å bli foreviget,på film, i maritime omgivelser. Fra nå av ble det ikke så mye konsentrert søking på meg i dag. Et par mynter og en sluk, og det var det. Tid for skifting av klær(kald opplevelse), mer hovering, og så klart for hjemreise, som ble gjennomført i glittrende humør.

Og Hans Fredrik, til ditt andre spørmål, nei det er ikke noen trinn du må lære. Skaff deg en metallsøker, ta deg en tur ut, plukk opp et av de tusenvis av flotte funnene som ligger der ute. Da kommer trinnene av seg selv.

Pb150060b

IMG_4903

Pb150058b

 

PB150068


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen