Tenking ved fjorden

torsdag, 20. november, 2008
av Per S

Tid til overs er et sjelden fenomen om dagen. I hvertfall i mitt liv. I går hadde jeg det. Midt i mellom to avtaler.Bare en times tid riktig nok, men det er mye det, hvis man omregner i mikrosekunder.

Hva skal jeg spandere alle disse mikrosekundene på da, spurte jeg meg selv, der jeg lå langs landeveien og svei diesel.

Svaret var ikke langt unna. Faktisk bare ned første avkjøring til høyre og de få minuttene det tok ned til fjorden. Litt metallsøking nemlig forklarte jeg meg selv, mens jeg parkerte, og tok ut en overivrig og rastløs metalldetektor fra varerommet.
Var fint ved fjorden i går. Kald og klar dag som produserte voldsomme naturintrykk i et rasende tempo. Skjønte fort at dette ikke ble så veldig effektiv dag, søkermessig. Spillte ingen rolle for meg. Lyset, bølgene som slo mot land og freden som senket seg i meg, holdt i massevis.
Startet søkeren og lot den sveipe foran meg, der jeg ruslet langs sjøkanten. Et par mynter, av nyere årgang, ble plukket opp på gammel rutine. Oppdaget at tankene mine var på vei ut fjorden og ut til de fjerne verdenshav. Så lite det koster å nyte livet noen ganger, og dette var helt klart en av de gangene.
Ping…uvanlig signal fra søkeren, sendte tankene mine tilbake fra et havområde langt unna. Hva kunne dette være for noe? Flyttet noen fjæresteiner og lot scoopet gli ned i sanden. Og der var den…
En gammel mynt, kobber, og helt uleselig. En av de tynneste myntene jeg har funnet. Som sagt (eller skrevet) umulig å tyde, men skjønte at den var gammel. Har nok ligget i sjøen lenge. Hvor gammel? Aner ikke. Håper jeg får vite det etter en skikkelig rens av den.
Dumt å ikke få vite med en gang? Eller kanskje aldri? Nei, på ingen måte. Disse funnene bygger nemlig en kjempestor lekeplass for fantasien og tankene mine.
Satte meg ned på en stein, sjøsatte tankene og spørsmålene mine og lot de seile. Hvor kom denne mynten fra, og når? Fra et gammelt seilskip? En sjømann som etter mange år, på voldsomme hav og i fremmede havner, knipset lykkemynten overbord som takk for at han skulle få treffe sine kjære igjen? Ventet hun enda…? Hadde lovet han det.
Eller en førstereisgutt, som mistet den ut av lomma der han lente seg over rekka for å få et siste glimt av barndomshjemmet? Kom han noen gang hjem igjen? Verden var stor den gangen.
Fikk ikke søkt noe mere i går. Ble sittende på steinen og snu mynten i hånden. Et par lasteskip, som sakte gled inn fjorden, toppet inntrykkene.
Og som alltid hadde jeg plutselig alt for lite tid til neste avtale. Ankom litt for sent, men til mitt eget forsvar: Man skal ta seg tid til å pleie seg selv av og til.
Og var ikke mye for sein da.

 

 

PB190035
PB190034
PB200052

En kommentar to “Tenking ved fjorden”

  1. Ole Chr. Fjeld

    Morro. Jeg blir glad av å lese bloggen din Per. Jeg lar også tankene far slik. I dag fant jeg en gammel spenne og en knapp. Knappen er vakker i seg selv, med et pent mønster på forsiden. På baksiden er «øyet» festet og slipt rent. Var det gårsgutten som hadde forspist seg på ertesuppe? Det er hundre mulige historier til knappen, og jeg har allerede vært på kjøkkenet og studert den 3 ganger siden jeg kom hjem. Hver gang tenker jeg en ny historie. Tror jammen jeg tar en tur å kikker en gang til. Tusen takk for en fin blogg.

    #44

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen