Må man, så må man

søndag, 16. november, 2008
av Per S

Ble nok i overkant mange øyeblikk i sjøen i går. Våknet i dag tidlig med vondt over det meste av hele meg. Og det er en del. Muskler jeg ikke har vært i kontakt med siden skoledagene, og da på en plansje, ba pent om nåde i det jeg startet forflytting av skattejeger ut av seng. Jeg lot nåde gå for rett og invilget meg og musklene et par timer til under dyna.

Våknet igjen ved titiden. Karret meg gjennom varme dusjer og koppevis med kaffe. Sjekket gradestokken på utsiden. Fire røde. Tok en rask avgjørelse. Dagen skulle oppleves fra sofaen, under teppe og gjennom tv-skjermen. Ikke noe søking i dag.
Men det gikk jo ikke. Må man, så må man. Litt etter satt jeg i bilen på vei til min barndoms strand. Var innom å sjekket den på fredag. Tynn ishinne, men regnet med at den var historie i dag.
Ble sittende og tenke på det litt i bilen. Går fort mot jul nå. Dårlig høytid for søking. Lang høytid, familieselskap og andre unødvendigheter blir nødvendige onder. Koselig, men abstinensfremkallende for en metallsøkerentusiast. Med tanke på dagen i dag. Fire varmegrader og støl som en gyngehest, men allikevel ut med søkeren. Kanskje det er lurt å begynne å forberede seg til jula alt. Sånn at ikke bråstoppen blir for brå. Jeg mener, varehandelen har jo holdt på i ukevis allerede.
Bestemte meg for å begynne omveltingen der og da, i bilen. Men hvordan? Hverken apelsiner eller spiker av noen slag i bilen. Ikke grantrær heller.Litt julemusikk er en bra start, konkluderte jeg, og satte på Fairytale of New York, med The Pouges. Fantastisk sang. Falt inn i stemningen med en gang og til julesangallsang utført av meg, i samarbeid med the Pougues og Kirsty MacColl, ankom jeg stranden.
Is på plassen gjorde meg litt skeptisk, men losset bilen og bar utstyret ned til vannkanten. Isfritt.. phu.
Var helt alene med meg selv i dag med det resultat at tørrdrakt, med glidlås i ryggen, stoppet seg sjøl. Vadebukser ble funnet fram og påmontert. Sjøsatte meg og mitt, og vasset utover.
Etter funnet av 1662 mynten forrige helg, var jeg helt klar på hvor jeg skulle starte søket. Tok ikke lang tid før det første signalet ga seg til kjenne. Kobber tenkte jeg. Senket scoopet og prøvde bunnen. Steinharde bunnforhold. Steinhard leire. Kjente jeg ikke kunne gå fra et så fint signal, så det var bare å jobbe nede i leira. Fem minutter senere kom dagens første to øre opp. Blank som den dagen den ble mistet. Utrolig hvordan leira holder edelt metall blankt. Mynten hadde årstallet 1947 og det så lovende ut. Neste mynt som kom opp, etter en hard kamp i hardleire, var et flott eksemplar av den store femøringen med elg på.
Greit med fine signaler, men brukte alt for mye tid på reddningsarbeidet dessverre. Savnet veldig tørrdrakten min. Hadde vært litt mye enklere med den. Hadde på ingen måte lyst til å vælve i isvannet, og få fyllt vadebuksene med isvann.
Noen mynter til, atter en nøkkel, og en pilk ble det før jeg ga meg for dagen. Merket meg området og vil snart returnere med tørrdrakt.
Hvis ikke isen rekker før meg da.
PB160027


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Siste kommentarer

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen