Ronny ble angrepet av må-ha-ny-søker-syndromet her i forrige uke, men det kunne jeg heldigvis kurere han for. Han endte opp med den nye Fisher F5, som er en fantastisk maskin til en grei pris. Reine myntmagneten. Noen småturer forrige uke beviste dette. Noen smykker ble det også på oss begge, selv om alt var av merket juggel.

Anyway (som italienerne sier når de ikke er så veldig hjemme), så stakk innom min venn her forrige ettermiddagen, bare sånn for å slå ihjel litt tid liksom. Veldig effektiv måte å slå ihjel tid på det, å juge litt med en kompis. Skulle bruke dagen til garasjerydding hadde han opplyst meg om, men verken han eller bilen hans var i nærheten av garasjen da jeg kom. Rask telefon bekreftet mine værste mistanker. Været var så deilig, så jeg er på stranda og testflyr F5en. Maken til frekkhet, søketur uten å be med meg. Dypt rystet ba jeg han holde seg helt i ro til jeg ankom.

Ikke lenge etter rygget jeg på plass ved siden av bilen hans. Grep søkeren min og spurtet bort på stranda. Dere som kjenner meg skjønner selvførgelig her at det med spurtet er en overdrivelse. Funnet noe? spurte jeg Ronny mens jeg hev etter pusten. Ikke nok til at jeg tar sjansen på å si opp jobben ennå svarte han og viste frem ett kronestykke, to femtiører og ett litt skuffet ansiktsutrykk. Sistnevnte så ikke noe mindre skuffet ut da jeg opplyste han om at dette var en lite besøkt strand og at jeg ikke hadde funnet noe særlig her gjennom årenes løp. Vi vedtok enstemmig å prøve en annen strand et stykke unna.

Og ditt ankom vi sånn cirka en times tid før mørrten tok oss. I alle år har det stått en gammel kiosk på denne stranda. Det er det slutt på. Der kiosken hadde stått noen dager før, var det nå rett og slett bare ett stort gjørmehøl.

Måtte jo bort å titte og helt tilfeldig, eller ikke så helt tilfeldig, stakk Ronny søkeren sin bort i gjørma. Pent myntsignal var resultatet av det. Flyttet søkerhodet litt til høyre, nytt signal. Søkeren min fulgte opp. Uansett hvor vi prøvde fikk vi utslag.

Glemt var nyvaskede bukser og andre uvesentligheter. Her var det bare å innta gjørmebadet. Gjett om vi plukket mynt. Mørket senket seg mens vi stadig sank dypere i gjørma og fylte lommene med ikke helt rene mynter. Andre betaler for å holde huden ung med gjørmebad, vi fikk betalt for å gjøre det samme. Grunnet raskt fremskridene mørketid ble vi til slutt nødt til å hoppe over femtiøresignalene til og med, og konsentrere oss om de andre.

En times tid senere måtte i avslutte for denne kvelden. Tok med fangsten ned til strankanten for litt bading av mynt. Fintellingen er ikke gjort i skrivende stund, men anslått beløp ligger i området fem til sekshundre kroner.

Selv ikke velfortjent kjeft, over ikke fullt så lenger nyvaskede bukser, klarte å ta vekk smilet mitt den kvelden. Hadde vel ikke klart det om jeg ikke hadde funnet noe heller, det sørget tørket gjørme for.

Og nei, det blir ikke noe bilder fra stedet før vi er ferdig der.