Chili, hvitløk og misunnelse

søndag, 12. oktober, 2008
av Per S

I går, sånn ganske rett etter ståopp tid, erklærte en samlet familie at det var den store loppemarkeddagen. Mitt motforslag om at det kanskje var lurere å dra på felles metallsøkertur, ble kvalt ved fødselen. Så dagen gikk med til besøk av en dullion loppemarkeder. Litt greie innkjøp ble det også.

Kvelden ble aviklet foran tittekassa med dertil egnet lørdagsmat. På menyen sto det blandt andre gode retter, store reker stekt i masse chili og hvitløk. Mat for både Mons og meg det.
Hadde planlagt en tidlig avslutning på kvelden. Hadde mye på programmet i dag, men satset på et lite morgensøk før søndagsprogrammet påbegynnes. Så gjorde jeg tabbe nummer en. Tok en sjekk av kveldens videre televisjonsprogrammer. Film med Helena Bergstrøm. Heartbreak hotel. Tidlig kveldplaner ble avlyst. Måtte bare se denne filmen. Har vært stort fan av Helena Bergstrøm helt siden jeg så Änglagård tidlig på nittitallet. Utrolig skuespiller i en enda mer utrolig film. Har prøvd å få med meg det jeg kan av hennes filmer etter det. Så også i går kveld. Helena skuffet ikke denne gangen heller. På ingen måte i nærheten av Änglegård, men en helt grei film med bra skuespillerprestasjoner.
Her kommer tabbe nummer to inn. Til en god film passer det perfekt med litt god ettermidnatt mat. Og chili hvitløksreker var det mye igjen av. Ikke etter filmen derimot. Når skal jeg lære at chili og hvitløk er ikke noe favorittmat for magen min? I hvertfall ikke på natta og i store mengder. Sviende mellomgulv, dårlig med søvn og stadig hilsner fra maten, minnet meg på det gjennom natten.
Våknet igjen ganske tidlig. Småuggen og fortsatt litt preget av nattens måltid. Men solen skinte og det var en vakker høstmorgen. Kunne vel like gjerne være småuggen nede ved fjorden tenkte jeg og satte kursen.
Nydelig var det der nede. Stille og rolig. Satte meg nede ved sjøkanten og bare nøt høstfargene og stillheten. Det er sjelefred det. Bare trekke inn naturens skjønnhet, mens man går seg vill i sine egne tankerekker.
Flere som mente det samme, for etterhvert dukket det opp i overkant mange natur og tankenytere.
På tide å pakke ned tankene sine tenkte jeg, og gjorde akkurat det. Men litt søking måtte jeg jo prøve først. Ble bare en halvtimes tid. Litt mynt og litt søppel. Greit nok for meg i dag. Trodde jeg.
For et par timer siden peip det i mobilen min nemlig. Mms fra Ronny. Bilde av en flott gullring. Rask oppklaringsrunde på telefonen bekreftet frykten min. Han hadde dratt til en annen strand og funnet sin første gullring. Gratulerte han selvførgelig, mens jeg kjente misunnelsen rev og slet i stoltheten min.
Nå har det gått et par timer, ansiktsfargen min nærmer seg normal igjen og jeg skal ta meg en tur bort til Ronny for en kveldscola og beundring av gullfunn. Det blir hardt, men jeg har bygd meg opp mentalt og skal nok klare det.

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen