Så gikk det nesten en uke før jeg fikk blogget igjen, men her er jeg. Betyr ikke at jeg ikke har fått søkt. Fått meg noen fine turer opp til gården for å lete etter den forsvunnede fotballsletta. Noen litt morsomme funn har det blitt, men tenkte jeg skulle samle det hele i et eget innlegg når jeg er ferdig med å søke der oppe. Eller kanskje ikke. Vi får se hva det blir til.

Uansett, i går våknet jeg til et nydelig vær og ble veldig fort enig med meg selv, der jeg lå å tittet i taket, at denne nydelige dagen bare måtte utnyttes på mest mulig fornuftig måte. Løsningen ga seg sjøl, fornuftig måte er ensbetydene med søketur for meg. Et strandsøk kanskje, foreslo jeg for meg sjøl, og forslaget ble umidelbart enstemmig vedtatt.

Siden saksbehandlingstiden hadde vært så kort, var det ingen grunn til at utførelsen trengte å trekke ut. Stupte ut av senga, gjennom dusjen, og ut på kjøkkenet. Frokost stående ved kjøkkenbenket, mens en tydelig stressa kaffetrakter gjorde seg ferdig med sitt.

Fremme på den utvalgte stranda før kaffekoppen hadde rukket å tenke tanken på å bli tom.
Ikke mange sveipene før den første av dagens funn overga seg. Fint lite øresmykke i sølv. Litt mynt senere fikk jeg et nytt fint sølvutslag. Fjernet litt sand og et pent lite sølvarmbånd blinket mot meg. Dette så lovende ut. mynt etter mynt poppet opp. Uvanelig mye tiøringer. Morsomt allikevel.

Så skjedde det uventede. Nytt sølvsignal. Frem med spade, åpnet bakken og trodde ikke mine egne lyseblå (eller hvilken farge det nå er). Fem seks centimeter nede i bakken smilte det andre øresmykket til meg. Hvor stor er sjansen for det? At du finner begge øresmykkene, mener jeg. Tyve tredve meter unna det første, og et stykke nede i bakken. Merkelig.

Omentrent i samme øyeblikk , sånn midt i undringen min, ringte telefonen. Ronny og colaboksene hans på tråden. Søkertur i ettermiddag? Helt klart, var svaret mitt. Pent vær, godt i siget og ennå tid til en tur hjemom før det var ettermiddag, gjorde svaret enkelt. Ser deg om en stund sa min venn og la på. Jeg plukket opp litt mere mynt før jeg kurset meg i retning eget hjem .

En rask lunsj etterpå var Ronny på tråden igjen. Er hos deg om en drøy halvtime sa Ronny, og dukket opp etter et kvarter.

Tok en tur til vestsiden av nærmeste fjord. Nytt område for oss begge. Er i siget i dag, så i dag skal du slite med å slå meg, forklarte jeg. Javel, mumlet Ronny, borte i sjåførstolen.

Vel fremme lastet vi ut søkerutstyr og et par colabokser. Konkuransen var i gang.Begynte bra for meg. Første sveipet å en femkrone så dagens lys. Noen sekunder senere dukket ringen opp. I mellomtiden plukket min venn korker. Litt flere mynter på meg, en mynt på Ronny.

Colapausen ble brukt til felles studie av en vakker solnedgang over fjorden, og litt hovering fra min side. Ronny tok det pent.

Søket igang igjen. Men nå var storhetstiden for meg over. Kork, kork og jernskrot dominerte resten av kvelden for oss begge. Noen mynter innemellom, men det tok aldri av. Vi ble enige om at vi nok ikke hadde funnet noe nytt favorittområde, søkemessig. Derimot var vi like enige om at det hadde vært en flott kveld ved fjorden.

En ring er uansett en ring, og et smykke mer enn Ronny fant, så jeg, jeg smilte nede i en ny colaboks, hele veien hjem.