Helgerundtur del 2

torsdag, 11. september, 2008
av Per S

Vet jeg lovte fortsettelsen i morgen, og det gikk ikke. Men her er den, for den som måtte ha lyst til å lese den.

Den store strandskatten ble med drømmen, men sengen var god og drømmen fin, så klage skal jeg ikke gjøre. Våknet ved syvtiden og tittet ut på litt mørke skyer. En time ble avsatt til ut av senga bevegelser og nødevendige andre morgenaktiviteter. Akkurat passe tid avsatt. Den mistenksome damen hadde lovet frokost ferdig klokka åtte. Og det var den. Damen hadde satt frem både brød og pålegg. Perfekt kokte egg hadde hun også fått til.

Frokost raskt unnagjort. Farvel til damen som ønsket meg velkommen att, og ned på stranden med meg. Ganske stor strand og ikke så mye tid, resulterte i montering av stor coil på søkeren. Skydekket begynte å sprekke opp, så mens solen bevegde seg oppover, bevegde jeg meg bortover.

Flott gitt, å rusle bortover en strand i egne tanker mens solen vekker Rendalen til liv. Ubeskrivlig vakkert land vi lever i. Gjentatte pipesignal fra søkeren trakk heller ikke stemningen ned på noen måte.

Skulle jo langt videre, så veldig lange søket ble det ikke, men en pen haug med mynt, inkludert noen tyske, meldte. Et lite halssmykke spurte også pent om å få bli med og ble ønsket hjertlig velkommen.

Fortsatte oppover Rendalen. Tok første stopp for påfyll av kaffe og turiststemning i Tynset. Videre til Oppdal for fylling av diesel. Artig hvor glade man kan gjøre landets bensinstasjonsbetjeninger når man ruller inn på stasjonen deres med en v8 på 6,5 liter. Rene lottostemningen når tellverket passerer den første høvdingen. En fornøyd bensinstasjonbetjent vinket fornøyd farvel til baklysa mine som forsvant i retning Gråura og Sundalsøra.

Gråura var like bratt og vakker som alltid. Vakrere og vakrere ble det og da jeg ankom Sundalsøra , reisens mål, var det altfor tidlig å stoppe. Tok til venstere i rundkjøringa og bevegde meg videre vestover. Fikk noen kilometer med studier av landet fra innsiden, men så var den siste tunnelen unnagjort og skaperverket slo mot meg i all sin prakt. Hjulene rullet, motoren sang duett med Guy Clark og jeg bare trakk inn høydepunkt etter høydepunkt. Nordmørske fjordarmer i høstfarger og solskinn gjør noe med deg.

Tenkte jeg skulle få søkt litt og i og med at klokka hadde begynt å bevege seg mot greit utpå ettermiddagen, stoppet jeg i en liten by for å spørre etter eventuelle strender. Hadde satt øya på strandspaning hele dagen uten å finne noen strand, så kjente at det var tiden nå. Jenta på bensinstajonen var søt og hyggelig, selv etter hun skjønte jeg ikke skulle tanke der. Forklarte meg at hun ikke var fra området, men mente bestemt at det sikkert måtte finnes en strand med tanke på alt vannet som var her. Ikke helt presist nok svar for meg, så jeg stilte spørsmålet til flere innfødte jeg traff. Fikk liksom ikke helt tak i svarene. Trakk til slutt konklusjonen at her var det dårlig med strender.

Begynte tilbatrekkningen til Sundalsøra med litt inlagte søk på noen rasteplasser. Ingen spennende funn, men litt mynt som vanlig ble det jo. Lurer på om det finnes noen plass i Norge folk ikke har lagt igjen myntene sine. I så fall har ikke jeg funnet den plassen. Må være enorme mengder norsk valuta i den øverste delen av det norske jordsmonn.

Etter litt videre studier av moderlandet fra inn og utside var jeg tilbake på Sundalsøra, og vel forent med dåpsbarn og andre gjester. Alltid hyggelig å møte igjen venner du ikke har sett på lenge. Ikke feil å se igjen venner du nettopp har sett heller. Mimringstimen ble dog kort for min del da dagens friskluftsjokk drev meg tidlig til sengs.

Søndags morgen åpenbarte bygda seg i all sin prakt. Solen sørget for et nydelig fargespill på fjelltoppene. Etter en deilig frokost var det akurat tid for en kopp kaffe på trappa, før vi trakk i penklær og var klare for kirken. Det vil si, hadde litt tid mens de andre gjorde seg ferdig. Kom på at jeg skulle sjekke olje på bilen mens jeg hadde tid. Hvorfor lærer jeg aldri at jeg ikke skal drive i noen form for underpanseraktiviteter når jeg har på pendress?

Oljeflekket slips har aldri ødelagt noen dåp. Pen kirke, flink prest og ett flott dåpsbarn produserte en samling flotte minner. Påfølgende koldtbord og hyggelige mennesker toppet det hele.

Nå er det jo sånn at når man har femti mil hjem og klokken blir tre om ettermiddagen er det på tide å dra, så det gjorde jeg. Pendress og oljeflekket slips ble byttet i noe mer behagelig, stor motor ble startet, cd spiller ladet og så trillet jeg sydover igjen.

Ble en ren transportetappe nedover, uten at den fedrelandske natur ble noe styggere av den grunn. Over Ringebufjellet så det ut som vår Herre hadde sølt hele fargeskrinet sitt utover fjellheimen. Fantastiskt vakkert. Lang kjøretur, men det hjelper med kapteinstoler, automatgir og cruisekontroll. Ved Gjøvik senket mørket seg og litt etter kom regnet, men det fikk gå. En liten samling køkjøring og bomstasjoner senere rygget jeg inn på gårdsplassen hjemme. Sliten etter mye kjøring, men fyllt opp av nye krefter etter en flott tur i verdens vakreste land

P9060322


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen