Redningsmannen kom…

mandag, 4. august, 2008
av Per S

…og jeg rakk en bitteliten tur ut med søkeren mellom to regnbyger. Men la meg starte med begynnelsen. Som nevnt i forrige innlegg satt jeg og ventet på redningsmannen fra skadedyrkontrollen.

Dørklokka hintet meg brått om at det muligens var han som sto på andre siden av utgangsdøra. Verd å sjekke, og joda der sto mannen fra vepseutrydningssentralen. Det er vel her dere har et vepseproblem, spurte han men vepsen drev rundt øra hans. Jeg nikket bekreftene og han forsvant ned i bilen. Øyeblikk etterpå var han på vei oppover veggen ikledd kledelig hvit drakt med matchende hette og en boks vidundermiddel i hånden. Må bare skyte inn her, at det var en stige mellom han og veggen han var på vei oppover(alltid noen som skal kverulere på detaljer). En halvtime etterpå ringte mannen på igjen, fortalte at vepsen snart var på vei til de evige jaktmarker og ga meg regningen. Nevnte også noe om » ikke spis hvitt pulver på veggen» før han satte seg i bilen og forsvant.

Og da ble det akkurat tid til et ørlite besøk på stranda, på vei til en avtale jeg hadde. Regnet hadde tatt seg en pause, men skyene hang lavt og tungt over område og det blåste fælt. Høstvær med andre ord. Greit for meg. Er ikke overbegeistret for regn, men resten av ingrediensene i det som utgjør skikkelig høstvær elsker jeg.

Myntene hadde gjemt seg godt i dag, men en og annen villmynt ble det jo. Men så fikk jeg et sterkt og klar pip. Slet litt med eksakt lokalisering, men plutselig blinket det inne i en gresstust. Trakk ut et nydelig lite hjerte fylt med små stener. Kjente mitt eget hjerte økte turtallet noen omdreininger. Litt etter sank turtallet igjen. Juggel denne gangen, som det ofte er. Uansett, gøy å finne smykker.

Kom forøvrig bare fem minutter for sent til dagens avtale

Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen