Atter en uorganisert og masete uke. Sånn tidsmessig i hvertfall. Ikke på noen måte hatt tid til noen planlagte søkerturer. Hva gjør man da? Søke litt må man jo. Løsningen er enkel. Man fyller opp bilen med alt nødvendig søkerutstyr, og søker når sjansen byr seg. Og sånn ble det.

Har en gammel strand ikke så langt unna, og den ble utpekt som nedslagsfelt for nødvendige pauser i de daglige gjøremål. Gikk over samme område flere ganger. Satte diskriminereinga på av. Her skulle alt frem i dagen. Mye kork, sølvpapir og moderne mynter første dagen, men etterhvert ble bakken overtatt av eldre mynt og godsaker.

En fin casio dameklokke ble første funn som trimmet smilebåndet. Noen pins tok også turen opp av bakken. Typiske reklamepins, men innemellom de dukket det opp et militært marsjmerke. Aner ikke hvor gammelt det kan være, men vet at de ble tatt i bruk i 1915. Liker den type funn. Da har jeg nemmlig mer å finne ut av til vinteren, når bakken er hard og søkerabstinensene når faretruende høyder. Et gammelt skaft fra en skje med flotte inngraveringer, slo følge med marsjmerke for videre studier til frosne vinterdager. Smilebåndet fikk yteligere mosjon da en gammel øredobb i sølv dukket opp. Restene av en gammel tinnsoldat fikk meg heller ikke til å surne. Mye ettøringer, tiøringer og annen eldre mynt er alltid morsomt å finne. Ikke veldig gamle mynter, men området begynner å bli rent nå og nye dybder kan nåes. Det blir spennende. For meg i hvertfall.

I tillegg fant jeg en elefant denne uka. Her må det vel tilføyes at den var bare noen millimeter stor og festet på en nøkkelringsplate, men et litt anerledes funn uansett. Et artig aspekt ved denne hobbyen er jo nettopp at du aldrig vet hva du kommer hjem med. Naboen fikk i allefall et veldig pussig ansiktutrykk når han stilte spørsmål om hva jeg hadde funnet i dag, og svaret var: en elefant.