Vel overstått 17 Mai

søndag, 18. mai, 2008
av Per S

I hvertfall overstått. Å ha barn i skole og korpspliktig alder forplikter. Det kjente jeg veldig på i går. Dagen gikk med til å vise interesse for barne og borgertog, bare avbrutt av kioskvakter og rydding av skolegård. Blir fort ømme føtter av slikt. Også setningene man gjentok seg selv med til det kjedsomlige: Tusen takk, gratulerer med dagen til deg også, og javisst er det et fryktelig vær vi fikk. Men det ble jo kveld til slutt denne dagen også (var litt i tvil der en stund). Etter litt opptining og besøk av en søkekompis for litt planlegging av et par kommende undervannssøketurer, var det på tide innta fisekassa for i dag skulle det søkes.

Tidlig oppe, rask opplasting av bil og avgårde. Strandsøk sto på planen. Etter to høyresvinger, passering av en flyplass, to eksemplarer av arten rådyr, som til sin forskrekkelse opplevde at å leke i en sving på vei med åtti sone kan utvikle varige traumer og noen flere svinger i begge retninger, var jeg fremme.

Fikk dessverre ikke tatt noen bilder av Bambiene, da de høffelig avslo dette, mens de spurtet i hver sin rettning innover i skogen, uskadde men nokså lettere rystet.

Rakk akkurat en lokal langvarig regnskur i det jeg var fremme, but who cares, som franskmennene sier (når de er på ferie i England). En ekstra jakke gjorde derimot nytta si. Ut med søkeren og ned på strandområde. Søkeren og jeg fant tonen fort i dag. Myntene formodelig tøyt opp av sanden. Og ganske internasjonal stemning ble det også, det dukket opp mynter fra Tyskland, Sverige og Dannmark i tillegg til våre egne. Eldste mynt var en ettøre fra 1940.

Iskaldt regn og våte klær begynte å gjøre seg bemerket etter et par timer, så jeg begynte å vurdere hjemtur. Hadde bare vært så tøft å fått med seg et smykke. Ikke før tenkt det, så pep det fra søkeren. Hadde aldrig hørt den type pip fra denne søkeren før (andre gangen den var ute). Var den blitt forkjølet i kulda, eller var den bare begeistret for å ha funnet noe den ikke hadde funnet før? Dette måtte forskes ut. Valgte å sjekke sanden først, og så sannelig, et bra stykke nede i sanden dukket smykket opp. Aldri sett et sånt før. Først trodde jeg det var virkelig gammelt, men låsen avslørte at det nok ikke er det. Men et artig smykke var det og hvis noen der ute har peiling tar jeg gjerne i mot tips.

Søkeren fikk mye ros for vel utført jobb, og løfte om nye batterier hver gang den får behov for det. Og jeg, jeg rakk akkurat hjem til en passe forsinket frokost.


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen