Vann fasinerer….

onsdag, 7. mai, 2008
av Per S

og jeg vet ikke hvorfor. Vann i bevegelse fasinerer meg ennå mer, og jeg vet ikke hvorfor det heller. Har lagt merke til at de fleste søkerturer ender som regel opp i nærheten av et vann. Kan sitte lenge ved vannkanten eller en elvebredd og bare nyte. Har brukt mye tid på svaberg, og sett på bølger som slår mot land. Beundret kreftene som jobber i et elvedrag eller i en malmstrøm.

Rart å tenke på disse små ubetydlige vanndråpene, når de slår seg sammen, skaper krefter som ingen ting kan stoppe. Krefter som gir liv og tar liv. På godt og vondt. Bli litt som venner, alene sårbar, sammen en enorm styrke.

Eller er det det ukjente. Hvilke hemligheter skjuler det. Hvor mange skjebner og historier ligger dypt der nede. Bare havet selv vet. Når man metallsøker i vann og finner ringer er det ofte gifteringer, hvorfor det? Hvilke sorger og sinne er i sving når gifteringen blir kastet i sjøen? Ringen som en gang representerte evig kjærlighet, ingen begynnelse, ingen slutt.

Hallo, nå sitter jeg og drømmer meg helt bort igjen. Psykolog er jeg ikke og ikke poet heller, så jeg tror jeg bare slår fast at jeg lar meg fasinere av vann og at jeg er glad for det. Kunne brukt mye tastatur på å kjede dere i timevis med mine betraktninger om vann, men skal i steden bruke noen linjer på fortellingen om dagens søketur.

Kjørte litt på lykke og fromme(hva nå enn fromme betyr) i dag tidlig. Flott vær, og da skiltet Solbergfoss 1,4 dukket opp var det bare å geleide meg selv og bilen i den rettningen. Flott demningsanlegg med grønne parkområder og masse krefter i sving. Et utmerket sted å bare sette seg ned, beundre kreftene og la tankene fare. Hvorfor………., nei nå er jeg i gang igjen.

Alt i alt gikk formiddagen med til for mye tenking og for lite søking, men noen mynter ble det.


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen