Våknet i dag med vond «driver dog meny»smak i munnen. Gårsdagens ydmykelse satt fortsatt voldsomt i. Selvrespekten måtte rettes opp og det fort.Gikk på humøret løs dette her.
Aggresjonen og fortvilelsen økte raskt utover dagen. Fikk dagens forpliktelser unna, og så bar det avgårde for å redde æren. Måtte da være mulig å finne i hvertfall et lite smykke.
Black Sabbath passet akkurat til humøret, så jeg fylte høytaleren med dem og tok landeveien fatt, mens jeg forbannet traktorførere, selvmordssyklister og andre ulumskheter jeg tok igjen.
Fant meg en strand ikke langt unna, og satte igang litt aggresiv søking. Jo da formen var inne igjen. Myntene begynte å poppe villig opp, i fin stil.
Plutselig pipte det et fint og solid ringsignal fra søkeren. Yess! Opp av jorden kom det en fin ring. Ikke av edleste metall, men alikevel.
Noen flere mynter ble det, før jakten ble avsluttet med et lite Ole Brum smykke. Ole Brum forbindes jo med utrykket «Ja takk begge deler», og akkurat det kom meg i hu mens jeg sto der og tørket jord av det. Tar det som et tegn på at jeg skal bestille driver dog menyen min med både brød og lompe neste gang jeg skal ut å søke med Gary. For da min venn, da skal du gruses
Hjemturen foregikk på Willie Nelson nivå.