Hadde en avtale klokka elleve i formidag, klokka var åtte og resultatet av hoderegningen min tilsa at et par timers badestrandsøk passet akkurat inn. Full fart ut i bilen, full fart inn igjen for å hente en jakke, full fart ut i bilen igjen og full fart til stranden.

Kjølig morgen, selv om været var pent. Er vel både fordeler og ulemper med kjølige morgener, som med de fleste andre ting her i verden. Fordelen er at strendene er stort sett folketomme, ulempen er vel at det er en grunn til det. Man risikerer nemlig å fryse.

Mange fine myntsignal i dag. Og i dag var det dagen for flere mynter i hvert hull jeg gravde. Ganske morsomt. Søkeren piper myntsignalet sitt, jeg ned på kne, fanger mynten, opp igjen, fortsatt myntpip, ned på kne igjen, fanger ny mynt, nytt myntpip………… Må jo ha en viss underholdningsverdi for de som ser på .

Men hvorfor samler myntene seg på et sted? Er de som trekkfuglene som samler seg før de trekker sydover om høsten? Hadde jeg med trekkmynter å gjøre i dag? Vet jo at når norske sommere blir kjølige, reiser jo mye norsk valuta til syden (kalles vel da ofte feriepenger). Leser mye gamle sagn om skulte skatter og det er jo ofte noe sannhet i dem. Gamle norske sagn og utrykk tar jeg på alvor. Kan utrykket «pengene flyr» henspeile på disse myntene? Og det er jo alltid nok av trekk i norske lønningsposer.

Eller er det en annen forklaring? Folk skifter til badetøy, snur langbuksa og hører ikke lyden av mynt som renner ut av lomma. Amerikanske metallsøkere kaller dette for pocketspill. At en og annen mynt kan snike seg ubemerket opp av lomma og ned i gresset kan jeg forstå, men når en hel liten flokk mynt hiver seg samlet ned i gresset uten at det merkes ……….

Uansett en frisk og flott morgen på stranda før jeg småfrossen og fornøyd dro videre til dagens avtale.