Gjennsyn med Grisebukta

onsdag, 21. mai, 2008
av Per S

Etter en fin tur på Søndag. har det vært stille et par dager. Med søkerturer mener jeg. Grunnen er jo at det ikke har vært akkurat stille på andre fronter. Bittelitt søking har det jo blitt de siste to dagene, men mest for å holde abstinensene under kontroll. Jeg kaller det vedlikeholdssøking og fangsten bærer preg av det. Seriøs metallsøking krever både tenking, ro og konsentrasjon. Hvor kan folk ha mistet noe gjennom tidene, hvor er det mest sansynlig at de har sitti, lytting etter de riktige signalene osv. Men, litt småmynt ble det tross alt og man fikk jo kommet ut og søkt litt.

I dag derimot var det duket for et par timer tenking, ro og konsentrasjon. Bestemte meg for å ta en tur til Grisebukta igjen. Fin kjøretur som alltid gjennom de dype skoger, underholdt av Pink Floyd på spilleren, som ga meg den riktige stemningen for tenking, ro og konsentrasjon.

Ingen tegn til min venn grisen i dag heller. Tror muligens den ligger litt lavt om dagen etter å ha kjent eimen av trekull og tennveske fra de tusen norske hager. Derimot var en utrolig vennlig kar fra kommunen godt i gang med gressklipping. Ikke helt korrekt forresten, han var opptatt med gressklipperens tennplugg, som konsekvent nektet å gi noe gnist. Uansett passet det nok han med en liten prat med en ivrig skattejeger. Han syntes det var veldig flott at noen ville pirke i gresset på badeplassen sin, og forklarte villig vekk hvor badegjestene pleide å slå seg til. Dette er viktig informasjon og veldig tidsbesparende. Fantastisk hyggelig kar som kunne sin badeplass. Ønsket meg lykke til, og gikk tilbake for å forbanne tennpluggen sin. Jeg takket, ønsket han lykke til og startet detektoren. Den trenger nemmelig bare litt batteri og gir totalt blaffen i tennplugger .

I og med at jeg hadde fått så gode opplysninger, bestemte jeg meg for å søke veldig nøye og systematisk over et lovende område. Dobbeltsjekket hvert eneste usikre og svake signal. I dag var det lønsomt. Litt av den vanlige norske valuta lot seg lure, inkludert en av de gode gamle kastepåstikka femørene.

Fant også en mynt som fikk meg til å fundere litt. Fra Ceylon 1951. Hva gjorde den der da? Så vidt jeg vet var det lite utbredt med charterturer derfra til Norge på femtitallet. Eller kan det være en trekkmynt som trakk feil, 21 år før øya skiftet navn til Sri Lanka? Eller var det en sjømann som lengselen til furet værbitt ble for overveldene for? Hvem vet, atter et mysterium på kontoen for ting jeg neppe noen gang får svar på

Mange dype signal i dag og tre av dem ga bingo. Tre ringer, hvorav to i gull. Begge stemplet 585, og en var med perle.

Og når andre smiler helt til neste tennpluggbytte, smilte jeg hele veien hjem.


Legg igjen en kommentar

Siste fra torget

Gavetips

Nyeste video fra Metallsøkerposten

Metallsøkerposten går til filmen