Snakka med en gammel kompis i går, og han fortalte meg om et badested som jeg ikke var klar over. Lå litt sånn ute i cowboyland, men pleide å være mye folk der.
Blitt dårlig med søking denne uka, har brukt alt for mye tid på å irritere meg over jobbrelaterte ting. Må slutte med det kjenner jeg. Men i dag var det fri, og jeg var klar tidlig for en tur til dette badestedet. Siden klokka var tidlig, og jeg skulle ri ut i soloppgangen i steden for inn i solnedgangen, fikk egg, bacon og bønner bli hjemme. Men kaffekoppen ble fylt. Skjønt soloppgang er vel å dra det langt, været er jo konsekvent for tiden, og bidrar med sitt for at en hver fridag skal legges i bløt.

Stemning er viktig, så spilleren ble ladet med Willie Nelson. Utrolig hvor bra denne mannen kan synge, og strengt tatt trenger han ikke hjelp av Kurt Nilsen heller, spør du meg.

Vel fremme slo jeg fort fast at kompisen hadde helt rett, her hadde det vært mye folk gjennom mang en varm sommer. Myntene poppet opp i rasende fart av bakken, og en liten ring lot seg også fange. Fant også tre representanter for de store gamle kaste på stikka femørene, som atter en gang vekket minner hos meg om barndommens gamblerkarriere. Akkurat like gjørmete som jeg husker dem, var de også.

Men været ga totalt blaffen i mine minner, så etter et par timer var det bare å få salet opp igjen og sette kursen hjemover for opptørking av klær og eier.